Klubbleder Kjetil Mæland i Nettavisen sier han er mellomfornøyd med årets oppgjør. Foto: Tommy Brakstad/Nettavisen

18.100 til alle i Nettavisen

Første gang med MBL-oppgjør.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fra nyttår ble Nettavisen heleid av Amedia, og nå er selskapet også meldt inn i arbeidsgiverorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Derfor var den knapt 20 personer store redaksjonen for første gang en del av de sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL i år som endte med 6.100 kroner til alle.

Med 12.000 kroner i lokalt, flatt tillegg, får journalistene i Nettavisen 18.100 kroner i lønnsøkning i år. Klubben har ikke regnet på en prosent i forbindelse med det nye forhandlingssystemet.

– Vi mener at vi har hatt beskjedne oppgjør de to siste årene, så vi følte at vi har litt å ta igjen. Årets oppgjør er på høyde med de andre osloredaksjonene, men vi klarte ikke å ta igjen det tapte de foregående årene. Derfor syns vi det var et helt greit oppgjør, ikke noe mer enn det, sier klubbleder Kjetil Mæland i Nettavisen.

Ny forhandling i høst

Det ble kun forhandlet kroner, ikke tekst, på grunn av omleggingen til det såkalte MBL-området. Hittil har redaksjonsklubben hatt en direkteavtale med arbeidsgiveren.

I høst blir det trolig forhandlinger om å videreføre den gamle såkalte direkteavtalen som en lokal avtale.

– Vi har ikke fått noen bekreftelse på at vi får videreført den som en lokalavtale, men vi har heller ikke fått indikasjoner på at den ikke blir det.

Mæland sier at de har noen goder i dagens avtale, som høyere ulempetillegg og en uendelig ansiennitetsstige med opprykk hvert femte år, som de håper å få videreført.

– Vi blir sure hvis Amedia og MBL jobber for å fjerne noen av de godene.

Snittlønnen i Nettavisen var i fjor på 631.755 kroner, inkludert ulempe- og opphavsrettstillegg. Men det var før en vesentlig del av redaksjonen fra nyttår gikk over til Egmont.

Gunnar Stavrum

– Ansvarlig

Sjefredaktør og administrerende direktør Gunnar Stavrum karakteriserer oppgjøret som et godt, men ansvarlig oppgjør.

– Nettavisen gjør det bra økonomisk fordi vi klarer å holde kostnadene nede. Samtidig har vi flinke journalister vi ønsker å holde på. Lønnsoppgjøret er innenfor denne balansen, sier Stavrum i en e-post til Journalisten fra sommerferie i Frankrike.

Innmeldingen i MBL sier han var naturlig etter Amedia-kjøpet.

– Den største fordelen er tilgang til flinke fagfolk i MBL.

Turbulent

De første månedene under Amedias vinger har vært brukt på samordne mediehuset med eieren organisatorisk, teknisk og økonomisk. Salg og drift er nå overtatt av konsernet.

Det interne innholdsmarkedsføringsbyrået som ble opprettet for tre år siden er i vår skilt ut som eget selskap med navn Spray.

– Nettavisen har fått konsernansvar i hele Amedia for innholdsmarkedsføring. Det er en offensiv satsing på innholdsmarkedsføring i Amedia i regi av Nettavisen. Vi oppbemanner nasjonalt og lokalt for å fortsette å være markedsledende på dette området.

Klubblederen beskriver det første halvåret med Amedia som eneeier som turbulent som følge av at en stor del av redaksjonen forsvant til Egmont. Turbulensen mener han imidlertid har roet seg nå, og viser blant annet til stillinger som er lyst ut i sommer som bevis på at Amedia satser på mediehuset.

– En ting er å si at du ønsker å styrke Nettavisen. En annen ting er å ta den investeringen det er med å få flere ansatte. Det koster penger. Men nettopp med de stillingsannonsene som er ute nå, og det vi hører av signaler, er vi trygge på at Amedia ønsker å styrke Nettavisen, sier Mæland.

– Vi ønsker at Nettavisen skal vokse seg større på god journalistikk og ikke lettbeint journalistikk med store lepper og store pupper, selv om det er viktig for profilen det og.

Fellesprosjekter og fotball

Stavrum viser til at Amedia har sagt at den redaksjonelle profilen skal videreføres.

– Samarbeidet med Amedia gjør at vi har tilgang til nær 800 journalister og fotografer over hele landet, og det gjør at vi har mye større muligheter til å dominere store lokale saker i nyhetsbildet. Samtidig har Amedia fått en nasjonal «trafikkmaskin».

Han viser til «hverdagstrakassering» i #metoo-sammenheng som et fellesprosjekt som ga mange saker nasjonalt og lokalt.

– Flere slike prosjekter har jeg stor tro på. Et annet eksempel er fotball der Nettavisen og Amedia sender hundrevis av kamper fra 2. divisjon og nedover live på web-tv.

Uten å gå inn på eksempler, mener publisheren det er et vell av muligheter for samarbeid og nye produkter mellom konsernkollegene i lokalavisene og Nettavisen.

– Vi kan styrke oss på omtrent alle områder av journalistikken. Det er mange flinke folk i Amedia.

Powered by Labrador CMS