– Hadde det vært en norsk baby, hadde de aldri publisert det bildet

Da jordskjelvkatastrofen i Tyrkia og Syria var et faktum, strømmet det på med bilder av knuste bygninger og mennesker i krise. Det som til nå har kostet nærmere 50.000 mennesker livet, viser seg å være den største naturkatastrofen i Europa på 100 år.

Midt i krisen ble meldingen om funnet av en baby født i ruinene etter jordskjelvet, ett av lyspunktene mediene meldte om.

Moren fødte jenta mens hun var begravd under restene av en fem etasjer høy boligblokk. Da hun ble funnet, var navlestrengen fortsatt festet til moren, meldte VG bare dager senere.

– Går over en presseetisk grense

Flere norske medier fulgte på. Bilder av babyen som blir båret ut av ruinene ble publisert ved siden et nærbilde av henne i en kuvøse.

Foto- og nyhetsjournalist i Forsvarets forum, Kjersti Binh Hegna, reagerer på måten bildene blir brukt av norske medier.

– Det er en altfor sårbar situasjon til at man skal eksponere et barn på den måten, både med tanke på hvilke konsekvenser det kan ha for ungen i fremtiden, men også her og nå, sier hun til Journalisten.

Hun mener norske medier går over en presseetisk grense når de publiserer nærbilder av babyen og oppfordrer dem til å tenke seg bedre om ved publisering av bilder av barn i katastrofer.

– Hadde det vært snakk om en norsk baby, hadde de aldri publisert det bildet, sier hun, og fortsetter:

– Jeg har forståelse for at man skal dokumentere realiteten i en slik tragedie, men det er viktig å se seg ekstra tilbake for barnets skyld. Dette er en diskusjon jeg mener burde løftes fordi jeg finner det problematisk at også norske medier publiserer eksponerte bilder av babyen - og helt tydelig bruker det som clickbaits.

Spesiell situasjon

Hegna forteller at hun har snakket med flere kollegaer om bruken av bildet. Hun mener mediene bruker den store geografiske avstanden som argument for å publisere.

– Både andre fotojournalister og folk uten mediebakgrunn jeg har snakket med, er klar over at vi nok på mange punkter bryter presseetiske regler ved å bruke bildet på denne måten, og at det på sett og vis kan være vanskelig fordi det er en helt spesiell situasjon, sier hun og legger til:

– Eller at det blir en sånn at «alle andre medier i verden gjør det jo» så da råder informasjon til allmennheten høyere, enn barnets mangel på mulighet for å kunne forsvare seg selv.

– Symbol på menneskelig lidelse

Nyhetssjef i TV 2, Fredrik Kirkevold, mener det er krevende å vurdere hvilke bilder som skal brukes fra katastrofer.

– I dette tilfellet mener vi det er et bilde som formidler de svært sterke lidelsene folk i Syria står i etter jordskjelvet, skriver han i en melding til Journalisten.

Han legger til:

– Så har Hegna helt rett i at vi nok hadde falt ned på en annen konklusjon hvis dette hadde skjedd i Norge. Nærhet er en del av vurderingen før publiseringen av slike bilder. Men i dette tilfellet er bildet som har gått verden rundt som et symbol på de menneskelige lidelsene jordskjelvet har medført.

– Riktig å publisere

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum, mener det var riktig å publisere bildene av babyen.

Hun mener at sannsynligheten for at VGs publisering i denne sammenhengen blir en stor belastning for babyen, er liten.

– Bildene har stor dokumentasjonsverdi fra redningsarbeidet etter en av vår tids mest alvorlige naturkatastrofer. De bidrar til formidlingen av en voldsom tragedie hvor veldig mange barn har mistet sine foreldre, sier hun til Journalisten.

Hun påpeker at bildene av jenta som mottar behandling på sykehus er tatt og videreformidlet av anerkjente nyhetsbyråer, og med jentas nærmeste nålevende pårørende til stede.

– Hennes onkel var der da hun ble funnet, tok henne med til sykehuset og har senere adoptert henne. Han har uttalt seg om jentas situasjon flere ganger. Bildene fra sykehuset er med andre ord tatt i trygge omgivelser og med tillatelse fra nærmeste familie. De viser at hun blir godt ivaretatt. Bildene dokumenterer også at historien om den vesle jenta er sann, sier Grøttum.

Hvorvidt VG hadde publisert et lignende bilde av en norsk baby, mener hun blir et hypotetisk spørsmål som avhenger av en rekke forhold.

– Vi har publisert bilder av norske babyer i mange ulike sammenhenger, også på sykehus.

– Har stor nyhetsverdi

Redaksjonssjef i Dagbladet, Jan Thomas Holmlund, forteller at informasjonsbehovet hos leserne har vært stort i forbindelse med jordskjelvet. Avisa har skrevet en rekke artikler om katastrofen.

Han mener bildene av spedbarnet og den oppsiktsvekkende historien om at hun ble født under ruinene av en boligblokk, er en sak som helt klart har stor nyhetsverdi.

– Vi mener det er åpenbart at dette er en historie som må fortelles, og vi har også skrevet andre artikler om barn og voksne som er reddet ut, forteller han til Journaliste.

Holmlund forteller at Dagbladet alltid gjør grundige vurderinger med tanke på omtale av barn, også når det gjelder saker fra utlandet.

– Selv om jentas nærmeste familie i dette tilfellet er døde, har flere andre familiemedlemmer uttalt seg til media. En av dem Dagbladet siterer i vår artikkel, er et familiemedlem som sammen med et annet familiemedlem nå har tatt over foreldreansvaret for barnet. Det har også vært viktig for oss å følge opp historien etter at jenta var reddet ut av ruinene, for å opplyse leserne våre om hvordan det gikk med henne.

Han mener det er vanskelig å uttale seg konkret om hvordan presentasjonen og dekningen hadde blitt hvis dette var i Norge.

– Omfanget av denne katastrofen er enorm, det er rundt 45.000 døde. Men vi ville naturligvis fulgt de vanlige presseetiske reglene, ikke minst hensyn til barn. Vi ville gjort grundige vurderinger i hvert enkelt tilfelle, som vi også har gjort i denne saken.

– Mulig å diskutere

Nyhetsredaktør i Dagsavisen, Kathleen Buer, mener også det var riktig å publisere bildet.

– Dette er en spesiell historie som har gått verden over fordi historien om babyen illustrerer den dramatiske situasjonen og sier noe om konsekvensene., sier hun, og legger til:

– Det er selvsagt mulig å diskutere om det krever et så tett utsnitt av babyen eller om vi alternativt kunne valgt et hovedbilde av babyen som hentes ut av ruinene.

LES OGSÅ:

Vi Menn ble felt for manglende respekt: – En svært vanskelig sak