Debatt:

«Kildevernet graderes ikke etter speiderbevegelsens idealer», skriver advokat Halvard Helle.

Kildevernet under press

Om Josimar, Medier24, Smiths Venner, First House og kildevernet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Se kort kommentar fra Journalistens redaktør under innlegget.

For norske medier er det en stor seier at prinsippet om et absolutt kildevern er i ferd med å bli respektert fullt ut både i påtalemyndigheten og i domstolene. Derfor er det et stort paradoks at det sterkeste presset mot kildevernet nå kommer fra medier som med fullt overlegg opererer utenfor vanlige presseetiske rammer.

Under Bertheussen-saken i Oslo tingrett i høst var det ikke påtalemyndigheten, men forsvarerne som forsøkte å få retten til å pålegge Dagbladet og NRK å oppgi sine kilder. Forsøket ble avvist. Den mangeårige, glidende rettsutviklingen i Den europeiske menneskerettsdomstol og Høyesterett innebærer at prinsippet om kildevern rettslig sett står sterkere i Norge enn noensinne.

Årets viktigste PFU-avgjørelse

Onsdag i denne uken tok Pressens Faglige Utvalg (PFU) sin viktigste avgjørelse i medieåret 2020: Fotballmagasinet Josimar ble enstemmig felt for brudd på kildevernet, etter å ha røpet at fotballforbundets generalsekretær var kilden til en artikkel om bråk i norsk kvinnefotball.

Josimars argumentasjon om at valget sto mellom å beskytte en mektig kilde eller å oppfylle samfunnsoppdraget, ble kontant satt på plass. PFU slo fast at kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave gjennom å sikre tilgangen til vesentlig informasjon:

I tråd med dette pålegger VVP 3.5 mediene en plikt til ikke å oppgi navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, dersom dette ikke er avtalt med vedkommende.

Det var Norsk Presseforbunds generalsekretær som brukte initiativretten mot Josimar. Hun viste til at en gradering av kildevernet vil innebære at pressen mister informasjon. Kildevernet er ikke til for kildene eller mediene, men av hensyn til samfunnet.

Nesten ikke til å tro

På denne bakgrunn er det nesten ikke til å tro at nettstedet Medier24 bare to dager etter PFUs kjennelse helt bevisst blåser kilden til en artikkel de satte på trykk 16. november under tittelen «NRK og Smiths Venner i heftig ordkrig om millioner, hemmelige agenter og desinformasjon».

Etter først å ha brukt materialet som de fikk fra Smiths Venner gjennom First House-partner Hans Christian Vadseth, identifiserer de ham som kilde til saken. Han stilles kraftig til veggs – med en rekke kritiske spørsmål både til menighetens og kommunikasjonsbyråets håndtering.

Det presseetiske totalhavariet blir komplett av at det i tillegg fortelles detaljert om hvordan kilden oppsøkte Medier24, hvor møtet fant sted, hvor lenge det varte og hvilket materiale som faktisk ble overlevert til nettstedet. Det hele toppes med en redaksjonell hale der redaktør Erik Waatland blant annet skriver at Vadseth «ikke tok forbehold om å være en anonym tipser».

Verken Smiths Venner, First House og Vadseth er ressurssvake. Det er ikke deres fromhet eller mangel på sådan som er under debatt. Også fotballforbundets generalsekretær vil kunne reise seg ved egen hjelp etter å ha blitt kastet under toget.

Kildevernet graderes ikke

Poenget er at kildenes motivasjon eller økonomiske interesser er likegyldige. Kildevernet graderes ikke etter speiderbevegelsens idealer. Det er pressens egen oppgave å drive kildekritikk dersom kildens motiver eventuelt ikke skulle være hele og rene. Medier24 skulle ha stilt de kritiske spørsmålene og utøvd kildekritikk allerede i sin første artikkel.

Det er i tillegg kritikkverdig å legge ansvaret for fortrolighet på kilden. PFUs utgangspunkt er det motsatte (sak 063/16):

Pressen skal verne om sine kilder og ikke utlevere opplysninger som er gitt i fortrolighet når dette ikke er uttrykkelig avtalt.

Derfor er Waatlands polemiske hale verdiløs.

Det å blåse kilder gir en nedkjølende effekt på hele samfunnsdebatten. Det er uten videre klart at den linjen Josimar og Medier24 nå har lagt seg på, vil legge en kraftig demper på kilder som er så kontroversielle eller kjente at det er fristende for enkelte medier å fortelle hvem de er.

Tankeløst og amatørmessig

Kildenes egen opptreden kan aldri få diktere om deres anonymitet skal beholdes eller ikke. Både Josimar og Medier24 er nisjemedier som konkurrerer hardt om publikums oppmerksomhet. Det forhindrer ikke at deres tankeløse og amatørmessige omgang med kildevernet kan skade alle andre medier som lever opp til et av de viktigste prinsippene for meningsdannelsen i samfunnet.

***

Medier24-redaktør Erik Waatland har reagert sterkt på dette innlegget, på telefon til undertegnede og på Facebook. Waatland mener beskyldningene i innlegget utløser rett til samtidig imøtegåelse. Min tolkning er at han kun har rett til tilsvar. Jeg har imidlertid beklaget at det gikk en time før han fikk tilbud om dette. En time er lenge i en digital publiseringsverden.

Waatland skriver også på Facebook at det er direkte feil at Medier24s artikkel om NRK og Smiths Venner bygger på materiell de fikk fra First House og Vadseth. Hvis Waatland velger å sende Journalisten et tilsvar, vil vi selvsagt publisere dette.

Utover det anser jeg at innlegget til Helle inneholder meninger og tolkninger fra hans side. De kan man selvsagt velge å være enige i eller ikke.

Roger Aarli-Grøndalen, ansvarlig redaktør

Powered by Labrador CMS