Redaktørforeningen sprer usannheter om Resett

Leder i Norsk Redaktørforening, Hanna Relling Berg, sprer i et intervju med Klassekampen onsdag usannheter om Resett.

Samme Berg har nylig avslått Resetts søknad om medlemskap. Om presisjonsnivået i Klassekampen er representativt må man frykte at dette avslaget ble gitt på gale premisser, eventuelt at det egentlig var politisk begrunnet.

• Se tilsvar fra Hanna Relling Berg nederst i saken.

Hun påstår følgende: «Resett har en praksis hvor anonyme kommentatorer kan komme med sterke personangrep, og bidra til at et stort publikum i kommentarfeltene angriper den samme navngitte personen, helt uten motforestillinger, da er det vanskelig å kalle det journalistikk.»

Dette er imidlertid helt feil. Resett har ingen slik praksis. Derimot har vi mange ganger, på en saklig og redelig måte, gjengitt ulike politikere og maktpersoners utsagn, som vi mener har sterk offentlig interesse. Dette er helt vanlig journalistikk. Så er det riktig at vi i noen tilfeller har publisert slike saker signert med pseudonym. Dette er noe vi har gått bort fra og slike saker merkes nå «Redaksjonen» om artikkelen ikke er signert, for å tydeliggjøre at dette er redaksjonelle saker.

Det er også riktig at vi tillater anonyme ytringer om maktpersoner og politikere. Dette er lovlige ytringer, for det meste fra helt vanlige mennesker som av ulike grunner ikke kan eller vegrer seg for å skrive med eget navn. Som Norsk Redaktørforening har blitt gjort klar over i dialog med Resett, er det vårt klare inntrykk at mange rett og slett frykter konsekvensene om det skulle bli kjent at de skriver hos oss. Det burde bekymre styremedlemmene, men det virker som de er mer opptatt av å hindre Resett i å slippe inn i «det gode selskap».

Det er heller ikke riktig at vi konsekvent unnlater å slippe til motforestillinger. Tvert imot er våre spalter åpne for de aller fleste og selvsagt for alle som blir kritisert. Det er imidlertid ikke noe krav om samtidig imøtegåelse av egne ytringer i presseetikken, slik mange av våre kritikere har fått det for seg.

Det er heller ikke slik at det er noe presseetisk forbud mot kritisk omtale av maktpersoner i avisspaltene.

Når Berg skriver som hun gjør, burde det også være mot bedre vitende.

Stortingsrepresentant for Høyre, Stefan Heggelund, klaget nemlig i 2017 LO-Aktuelt inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for ikke å gi regjeringen og partiet tilsvar og samtidig imøtegåelse. Konkret klaget han inn seks saker der LO og fagbevegelsen kritiserte regjeringens politikk.

Da utvalget behandlet klagen, slo de fast at fagbladet ikke har brutt god presseskikk. Utvalget påpekte at de seks sakene inneholder sterke meninger, men ikke «sterke påstander av faktisk art», noe som ville utløst et krav om samtidig imøtegåelse – altså at Høyre eller regjeringen hadde fått svare på påstandene samtidig med at anklagene ble framsatt.

Det siste ankepunktet fra Berg og redaktørforeningen later å være kommentarfeltet. Det er interessant, fordi det virker som hun her forsøker å ansvarliggjøre Resett for andres ytringer. Slik kan det selvsagt ikke være og en slik praksis ville også hatt dramatiske konsekvenser for andre medier.

Vårt kommentarfelt modereres med utgangspunkt i at alle som ytrer seg med normal folkeskikk og innenfor rammene av norsk lov skal slippe til. Det skjer feil og vi har de siste månedene strammet inn vår praksis. Men å påstå at Resett med vitende og vilje legger opp til at et kommentarfelt skal gå til «angrep» på navngitte personer er en alvorlig beskyldning fullstendig uten belegg.

Derimot er det vårt ønske at vi skal ha en mest mulig fri og opplyst samfunnsdebatt. Både med og uten pseudonym. Det er svært problematisk at Relling Berg ikke ser ut til å forstå dette.

Positivt at det ryddes opp

Tilsvar fra Hanna Relling Berg, styreleder i Norsk Redaktørforening:

Når Lars Akerhaug sier at jeg kommer med grove anklager uten belegg, får det stå for hans regning. Norsk Redaktørforening vil sikre journalistikkens kvalitet som åpen og sannhetssøkende, og derfor er dette et viktig punkt når nye søkere skal vurderes for medlemskap. Det har skjedd flere forbedringer på Resett siste året, og det er positivt at det ryddes opp. Styret er likevel i tvil om nettstedet driver fri og uavhengig journalistikk, og mener Helge Lurås ikke oppfyller kriteriene.

Det er ikke anonyme kommentatorer i seg selv som er problematisk, for det kan være mange gode grunner til anonymitet. Det vi peker på er mangelen på åpenhet når andre kritiseres. Her er et eksempel på en artikkel signert Kornkråke:

Det er vanskelig å diskutere enkeltelementer i en kompleks debatt om medlemskap, og styret er derfor tilbakeholdne med å kommentere avslaget. Norsk Redaktørforening har hatt en konstruktiv dialog med Helge Lurås og Lars Akerhaug tidligere, og møter dem gjerne til nye samtaler.