– Jeg fikk beskjeden på lillejuleaften og har vært i sjokktilstand siden det. Jeg mener Medietilsynet her bruker formaliteter til å kvele et viktig samiskspråklig tilbud, sier Jan Skoglund Paltto til Journalisten.
Medieklagenemnda har nylig behandlet klagesak på vedtak om støtte til Sámi ođasmagasiidna (Sámimag) for 2019 og 2020, og konkludert med at vedtakene er ugyldig.
Dermed har magasinet mottatt 12 millioner støttekroner som nemnda nå mener de ikke skulle fått. I tillegg har Sámimag fått avslag på sin siste søknad om støtte fra Medietilsynet, med begrunnelse i at magasinet ikke kommer ut regelmessig.
– Tragedie
Paltto er gründer og daglig leder for Sámimag, som ble etablert i 2017 med hovedkontor i Karasjok.
Han er ikke i tvil: Uten pressestøtte vil magasinet bli tvunget til å legge ned.
– Dette er en stor tragedie for de ansatte som vil miste jobben, og for det samiske samfunnet som vil lide av å miste mediemangfoldet sitt. Det skaper også en monopolsituasjon for samisk presse, sier Paltto.
Mangler ett nummer i året
Sámimag utgis ukentlig med 48 nummer i året, og har rundt 3000 ukentlige lesere.
I 2020 fikk Sámimag avslag på samisk pressestøtte, fordi Medietilsynet mente at gaveabonnement ikke skulle telle med i opplaget. Mot slutten av året kom beskjed om at Medieklagenemnda hadde grepet inn og beordret ny behandling hos tilsynet, og pressestøtten ble likevel innvilget.
Da mottok magasinet over 12 millioner kroner for 2019 og 2020.
Nå har klagenemnda hatt magasinet på sitt bord igjen, og konkludert med at to påskenumre fra henholdsvis 2018 og 2019 ikke kan regnes som nummer etter forskriften. Dermed oppfyller Sámimag likevel ikke kravet til antall utgivelser.
– Helt uenige
Det reagerer Paltto på:
– Her er det snakk om kun et par utgaver som utgjør veldig lite av totalproduksjonen. I begrunnelsen står det også at det er for lite egenprodusert stoff i utgavene som ikke er godkjent.
Paltto mener på sin side at det ikke burde være tvil om at påskeutgavene innholdsmessig innfrir kravene.
– Vi er sterkt uenig i dette, men ber likevel Medietilsynet gi oss dispensasjon slik at vi oppnår kravet om utgivelse av 48 nummer i året. Om dispensasjon ikke gis, ber vi om at saken oversendes klagenemnda, sier han.
Har stanset produksjon
Inntil videre har redaksjonen stoppet produksjonen i påvente av avklaring om dispensasjon kan innvilges.
– I dette tilfellet er det absolutt mulig å dispensere, fordi det er snakk om uenighet om ett enkeltnummer av bladet for de angitte årene skal godkjennes som eget produkt, sier Paltto.
Han mener selv at det ikke er noen tvil om at Medietilsynet bør bruke sikkerhetsventilen i forskriftens paragraf 11 for å dispensere magasinet fra kravene i forskriften.
– Hvis ikke vil konsekvensene være stopp i produksjonen og konkurs.
Føler seg motarbeidet
Paltto sier at de siste årene har betydd knallhard jobb for at magasinet skulle få fotfeste, og at det har vært særdeles vanskelig å drive et magasin i oppstartsfasen.
– Det er viktig å huske at det å drive en samisk medievirksomhet ikke er det samme som å drive en norsk en, fordi vi har helt ulike forhold, sier han og påpeker at det både er færre samiskspråklige journalister og færre lesere.
Paltto mener det er for få samiskspråklige publikasjoner som gir allmennheten tilbud på samisk, og at et magasin som Sámimag er et viktig talerør for samisk språk, samfunn, kultur og rettigheter.
I 2021 fordelte Medietilsynet 36,6 millioner kroner i støtte til samiske aviser, med uttalt mål om å styrke det samiske medietilbudet og -mangfoldet. Millionene ble fordelt på de fire avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen og Lokalavisa NordSalten. Paltto mener mangfoldet lider når Sámimags støtte faller bort, og sier han føler seg motarbeidet.
– Jeg syns det er underlig at de har brukt fem år på å kjempe imot oss. Det er altså et paradoks at de skal bruke så mye ressurser på å motarbeide oss.
Tilbakebetaling uavklart
Ifølge Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, var det Sálas, samisk forlegger- og avisforening, som klaget Sámimag til Medieklagenemnda.
– Klagenemnda mener de to påskenumrene av Sámimag fra 2018 og 2019, ikke kan regnes som «nummer» i forskriftens forstand, og at avisen derfor ikke kom ut med det nødvendige antall nummer, verken i 2018 (for tildelingen for året 2019) eller i 2019 (for tildelingen for året 2020), skriver hun i en e-post til Journalisten.
Hun skriver videre at Medietilsynet skal behandle saken på nytt, men at de ikke ønsker å kommentere hvorvidt de vil kreve å få tilbakebetalt støtten frem til saken er ferdigbehandlet.
Det er altså Medieklagenemnda som har ugyldiggjort de tidligere vedtakene om støtte. Nemndas leder Bjørnar Borvik har blitt forelagt uttalelser fra Paltto, og svarer til Journalisten:
– Jeg forstår at daglig leder i Sámimag er skuffet over det resultatet Medieklagenemnda har kommet frem til. Men klagenemnda har lagt til grunn den tolkningen av forskriften som vi mener har støtte i rettskildene, og det er nemndas syn at de to påskenumrene ikke kan regnes som «nummer» i forskriftens forstand, sier Borvik.
– Det er flere forhold som trekker i den retningen. Blant annet fremgår det at alle sidene i påskenumrene er markert som reklame eller annonse, og dette kan vanskelig oppfattes som noe annet enn at påskenumrene er uten redaksjonelt innhold. Det er Sámimag selv som har valgt å merke sidene på denne måten. Medieklagenemndas vedtak er selvsagt ikke motivert utifra et ønske om å motarbeide Sámimag, avslutter han.
