To ledere fikk mer enn 90 journalister

Lønnsforhandlingene i Fædrelandsvennen brøt sammen før helgen. Det går nå mot lønnsdiktat, og etter det Journalisten erfarer, vil ledelsen onsdag tilby redaksjonsklubbens medlemmer kr. 10.500 i lokalt tillegg.

– Det tallet kan jeg ikke bekrefte. Det tallet som kommer, det kommer på onsdag, svarer Fædrelandsvennens sjefredaktør Hans-Christian Vadseth.

To ulike planeter

Dersom tallet stemmer, vil redaksjonsklubbens 90 medlemmer få en samlet lønnsøkning på rundt 950.000 kroner. Det er mindre enn lønnsbykset som de to toppstillingene som sjefredaktør og administrerende redaktør fikk da Vadseth tiltrådte sin stilling 1. januar i år.

Sjefredaktørens lønn ble da oppjustert fra 1,2 til 1,8 millioner kroner, og siden lønna til Fædrelandsvennens administrerende direktør (Lars Erik Torjussen) skal være lik sjefredaktørens, ga det toppduoen en samlet lønnsøkning på godt over millionen.

– Vi befinner oss på to ulike planeter. Mens toppledelsens lønnsnivå ligger på topp i Media Norge-sammenheng, med unntak av Aftenposten, ligger journalistene på bånn. Vi har en gjennomsnittsinntekt på 421.000 kroner, noe som er fra 50.000 til 90.000 kroner under våre kolleger i de andre Media Norge-avisene. Forskjellen mellom topp og bånn øker, og det skader avisens omdømme, uttaler Fevennens klubbleder Marianne Gauslaa.

Bylinenekt og uvilje mot overtid

Da lønnsforhandlingene brøt sammen, hadde redaksjonsklubben ifølge klubbleder Gauslaa moderert sitt krav fra 24.000 til 17.000 kroner, mens ledelsen sto på sitt: 10.500 kroner lokalt. Det har ført til at journalistene har innført bylinenekt, samtidig som de er svært uvillige til overtid.

– Det er ikke snakk om noen organisert overtidsnekt, men frustrasjonen er stor, og i førjulstida med mye å gjøre på hjemmebane, er det naturlig at folk har vansker med å si ja til overtid, kommenterer journalist Janne Birgitte Prestvold i Fædrelandsvennen.

– Jeg har forståelse for at journalistene er skuffet og frustrert over situasjonen og aksepterer bylinenekt som en tidsbegrenset reaksjonsform, sier Vadseth, som ikke ønsker å tidfeste hvor lenge han vil akseptere fortsatt bylinenekt.

Godt resultat, stort utbytte

I sin misnøye med de brutte lønnsforhandlingene framhever også klubben at Fædrelandsvennen hadde et driftsresultat på 35 millioner i 2007 og at aksjonærene siden tusenårsskiftet har tatt ut til sammen 140 millioner i utbytte.

– Ledelsen opererer med en budsjettert driftsmargin på 10 prosent, men bruker usikkerheten i markedet mot journalistene. Vi opplever det som veldig urettferdig at det er vi som må ta støten for dagens situasjon, mens ledelsen ikke har gitt noen signaler om at de vil rokere på noen av sine goder, uttaler Marianne Gauslaa.

Kan gå ned i lønn

Vadseth står fast på at den usikre markedssituasjonen forutsetter et moderat lønnsoppgjør, men mener det blir helt gal fokus å trekke inn Torjussens og hans egen lønn i denne sammenhengen.

– Min lønn er framforhandlet med og godkjent av styret. Hvis klubben mener den er for høy, er det noe de må ta opp med styret. Den har ingenting med lønnsforhandlingene med journalistene å gjøre, kommenterer Vadseth.

Han påpeker likevel at han for sin egen del ser for seg «en solidarisk lønnsutvikling» i 2009, og at han under visse forutsetninger kan vurdere en lønnsreduksjon.

– Jeg forventer at min lønnsutvikling skal være den samme som for journalistene. Og hvis journalistene er villige til å gå ned i lønn, så er også jeg det.