Putin strammer grepet om uavhengige journalister

Journalisten tok kontakt med The Insider for å høre om arbeidsforholdene til uavhengige journalister i Russland. Det er en uavhengig nettavis som opererer fra Latvia, men som henvender seg til russiskspråklige lesere.

Sjefredaktør Roman Dobrokhotov er skeptisk til fremtiden.

– Akkurat nå forbereder alle uavhengige journalister som jobber i Russland seg på ulike innstramminger i lover og regler, samt økt press. De siste månedene har angrep mot journalister blitt trappet opp: man kan huske arrestasjonen av Roman Anin, den pågående saken mot Ivan Safronov, innføringen av nye lover om injurier og andre lover som skjerper sensuren, sier han.

Dobrokhotov legger ikke skjul på hva han mener om president Vladimir Putin.

– Sannsynligvis vil situasjonen bli enda verre. Putin forsøker å fullstendig ødelegge den frie pressen, slik det var i Sovjetunionen før perestrojka, og vil gjøre alt for å oppnå dette.

Et mareritt

Dobrokhotovs uttalelser kommer i kjølvannet av et marerittaktig halvår for uavhengige journalister i Russland.

Den 3. februar ble redaktøren for den uavhengige russiske nettavisen Mediazona dømt til tjuefem dager i fengsel. Den 23. april ble den uavhengige nettavisen Meduza lagt til listen over det russiske justisdepartementets liste over utenlandske agenter. Dette innebærer at de er nødt til å informere om deres nye status i alle artikler, også på sosiale medier, i en font som er dobbelt så stor som resten av innholdet. Dette har ført til at de har mistet mange annonsører.

– Slik vi forstår det ble Meduza registrert som utenlandske agenter som en «symmetrisk respons» på Latvias forbud mot det statseide russiske mediehuset RT. Men andre publikasjoner risikerer selvfølgelig også å havne på denne listen, påpeker Dobrokhotov.

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med Meduza uten å lykkes.

– Fra vondt til verre

Tidligere mangeårig Moskva-korrespondent for NRK, Hans-Wilhelm Steinfeldt, er enig i Dobrokhotovs dystre spådommer. Han minner om strategien «Revisjon 6» som ble fremlagt av Putin i 2000, hvor det blir beskrevet som «strategisk viktig å ta over media».

– Det var et post-stalinistisk, modernisert, men klart autoritært handlingsprogram, sier Steinfeldt.

Steinfeldt viser til sin egen bok om Putin fra i fjor, hvor han beskriver at den folkekjære forfatteren Vladimir Vojnovitsj fikk utdelt Russlands litteraturpris i 2001.

Men i 2015 hadde forholdet skjært seg, og Vojnovitsj ønsket på Putins fødselsdag at «et internasjonalt tribunal må ta seg av ham. (...) Enhver diktator er en tragisk figur. Jeg føler ingen medlidenhet med Putin, men med hans ofre … Når et menneske har sittet lengre enn 15 år ved makten, går han fra vettet. Ikke billedlig, men i medisinsk forstand. Han utvikler stormannsgalskap, paranoia og regner seg som en betydelig feltherre, og rundt ham er det bare mistenkelige fiender som han med forakt finner i hvert individ!»

Faller fra bunnplassering

En annen uavhengig nettavis som ble lagt ned i år er nettavisen VTimes, som ble startet av avhoppende journalister fra business-avisen Vedomosti.

Avisen ble lagt ned den 12 juni, på Russlands uavhengighetsdag.

– Risikoen for å bli rettsforfulgt var for stor, både for ledelsen og journalistene, sa grunnlegger og journalist Aleksandr Gubski til RSF.

I World Press Freedom Index, som blir publisert hvert år av Reportere uten grenser, falt Russland fra 149. til 150.-plass (av 180 land) i 2021.

Russland skårer også 0/4 på Freedom Houses rangering av spørsmålet «Er det frie og uavhengige medier?»

Under sterkt press

Atle Staalesen i The Barents Observer, den eneste norske nettavisen som publiserer på russisk, skriver at uavhengige russiske journalister lenge har vært under sterkt press.

– Og dette presset er blitt ytterligere forsterket i løpet av det siste året. Loven om utenlandske agenter er blitt gradvis skjerpet og innbefatter nå praktisk talt alle som har en relasjon til utlandet og som driver med «politisk aktivitet» (les: uavhengig journalistikk), skriver Staalesen til Journalisten.

Flere medier, samt enkeltstående journalister, står nå på denne lista, noe som gjør det ekstremt vanskelig for dem å gjøre jobben sin. Uavhengige journalister ses i økende grad som potensielle «fiender av staten», påpeker han.

– Lovgivningen anvendes selektivt mot alle som kan tenkes å fremme uavhengige og utfordrende synspunkt, og både direkte og indirekte sensur er blitt vanlig praksis, beskriver Staalesen.

– Det russiske medietilsynet Roskomnadzor har est ut til å bli en institusjon med flere tusen ansatte som konstant overvåker både ordinære medier og sosiale medier. I dagens politiske situasjon er det ingenting som tyder på at forholdene for uavhengige journalister kommer til å bli bedre. Tvert imot, konkluderer Staalesen.

I mai publiserte Barents Observer en rapport om situasjonen for uavhengige journalister i Russland, og der fremkommer det blant annet at antallet ansatte i Roskomnadzor har økt fra kun 12 i 2012 til mer enn 2700 i 2020.

Mer enn 800 av disse overvåker nå aktivitetene til 9500 medier og et stort antall sosiale medier hele døgnet.

Blokkert i Russland

Som Journalisten tidligere har skrevet om ble The Barents Observer i 2019 kontaktet av det russiske medietilsynet og bedt om å fjerne deres russiske oversettelse av saken om den samiske og homofile Dan Eriksson i løpet av 24 timer.

– Vi nektet, og ble få dager senere blokkert i Russland. En veldig kjip utvikling for en avis som siden 2003 har publisert alle nyheter på både engelsk og russisk, skriver Staalesen.

Den angivelige foranledningen var at Eriksson i saken forteller at han to ganger forsøkte å ta sitt eget liv.

– Men vi er overbevist om at den egentlige årsaken var at vi publiserer på russisk og således fremstår som en «trussel» i forhold til det offisielle Russlands fremstilling av virkeligheten. Hvis ikke det hadde vært saken om Dan Eriksson, så ville det sannsynligvis vært en annen sak, enten om situasjonen innenfor nasjonal sikkerhet, miljø eller sivilsamfunn i nord.

The Barents Observer har saksøkt det russiske medietilsynet, og saken er nå godkjent for behandling i russisk Høyesterett.

Fortsatt kritiske medier

Helge Blakkisrud, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), forteller at pressefriheten har trange kår, men at graden av spillerom avhenger av hvilke medier man snakker om. Muligheten for å drive kritisk journalistikk er langt større i internettbaserte medier enn i TV og radio. Han mener at det fortsatt finnes kritiske medier i Russland.

– Det finnes fortsatt kritiske aviser, slik som Novaja Gazeta, og til tross for at det statlige gassmonopolet Gazprom har tatt kontroll over radiokanalen Ekho Moskva, fortsetter denne radiostasjonen å levere god og kritisk journalistikk og debatt. Men den mest kritiske journalistikken trekker mot internett. Og mens russiske myndigheter tidligere har vært mest opptatt av å kontrollere de store TV-kanalene, som utgjør den viktigste nyhetskilden for russere flest, har de nå i økende grad gått etter internettbaserte medieplattformer, slik som Meduza, og registrert flere av disse som «utenlandske agenter», sier han.

Blakkisrud er enig med Staalesen om at det ikke er noen grunn til å forvente noen endring til det bedre i den nærmeste fremtiden.

– Tvert imot, det siste halvåret har vi sett at russiske myndigheter systematisk har strammet inn lovverket for å kunne utøve sterkere kontroll med den politiske opposisjonen, sivilsamfunnet og medier. Det har blitt vedtatt en rekke endringer i lovverket som gjør det vanskeligere for både journalister og akademikere å engasjere seg i en kritisk debatt.

Det har mange sett i lys av det nært forestående parlamentsvalget i september. Blakkisrud er imidlertid skeptisk.

– Jeg tror ikke vi kommer til å se noen tilløp til at myndighetene vil lette på trykket. I 2024 er det presidentvalg, og Kreml vil ha full kontroll med oppkjøringen til dette. I henhold til den gamle grunnloven måtte Putin gå av i forbindelse med dette valget. Nå er det åpnet for at han kan sitte helt frem til 2036. Men uansett hvor lenge Putin akter å sitte, ønsker han å ha full regi med maktoverføringen til en håndplukket arvtaker. Det gjør at kritiske og uavhengige medier også vil ha trange kår i årene som kommer.

Journalisten har i forbindelse med denne saken søkt kontakt med Russlands ambassade i Oslo og utenriksdepartementet i Russland for kommentarer, foreløpig uten respons.

LES OGSÅ:

Russisk journalist og forfatter kan ha blitt forgiftet med nervegift