STRENG: PR-rådgiver Jarle Aabø etterlyser strengere regler for journalister som forsvinner over til hans egen bransje. Foto: Birgit Dannenberg

– Bør gå på dagen

Jarle Aabø etterlyser strengere regler for Hans-Wilhelm Steinfeld og andre journalister som tar jobb i PR-bransjen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Omfattende nedbemanningsprosesser i norske mediebedrifter fører til at mange journalister er på jakt etter ny jobb. En del vil bli rekruttert av den voksende PR-bransjen. Et spørsmål som nå reises er om denne utviklingen skaper behov for klarere kjøreregler for journalister som er halvveis over i en helt annen rolle.

– Ja, mener PR-rådgiver og tidligere journalist Jarle Aabø.

– Mediene skal ha høy integritet. Vi kan ikke ha glidende overganger mellom journalistikk og PR. Det er to ytterpunkter, sier Aabø til Journalisten.

NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk avviser ikke en diskusjon om strengere regler.

Ville ha fjernet Steinfeld

I et intervju med Nettavisen lørdag 19. juli smalt Aabø til med et krav om at NRK burde ta mangeårig utenriksmedarbeider og Russland-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld av skjermen øyeblikkelig.

Årsaken til Aabøs engasjement er at Steinfeld går over til PR-bransjen, etter 37 år i NRK. Ikke på grunn av nedbemanning, men som følge av uenighet med ledelsen om sin egen framtid i NRK. Inntil han er på plass i PR-byrået Corporate Communications i september jobber Steinfeld ut oppsigelsestiden i NRK.

– Steinfeld har solgt sjelen sin til PR-bransjen, og burde gått på dagen. Etter at det ble kjent at han nå i realiteten er en PR-rådgiver, har han ikke den nødvendige integritet som en journalist må ha. Steinfeld burde selv ha skjønt at han ikke har noen ting på tv å gjøre lenger, uttalte Aabø til Nettavisen.

Nei til bindinger

Aabø viser til kapittel 2 i Vær Varsom-plakaten, der det slår fast at redaksjonelle medarbeidere ikke skal ha bindinger som kan skape interessekonflikter.

– Har du undertegnet en arbeidskontrakt med PR-bransjen er du så gift med den som overhode mulig, mener Aabø.

Steinfeld ønsket ikke å kommentere Aabøs uttelser, men opplyste til Nettavisen at han går av skjermen og ut i ferie denne uka.

Aabø viser til egne erfaringer, etter at han sa opp jobben i Dagens Næringsliv i 2001 for å gå over i PR-bransjen.

– Sjefredaktør Amund Djuve nektet å la meg gå med en gang. Jeg måtte jobbe ut oppsigelsestiden på tre måneder. Det førte til at jeg kom i etiske dilemmaer. Blant annet da en meglerkilde jeg ringte som journalist tilbød seg å etablere kontakt med meg når jeg var i gang som PR-rådgiver. Jeg kunne altså kapre kunder mens jeg fortsatt jobbet i DN, sier Aabø til Journalisten.

Karantene?

Han mener det er fullt mulig å misbruke sin journalistrolle i perioden før man bytter jobb, og at mediebransjen derfor bør ta en debatt om temaet. Blant annet for å vurdere behovet for nye kjøreregler.

Aabø er ikke fremmed for at journalister som går over til PR-bransjen bør ha karantene, slik politikerne har hatt siden 2005.

Nyhetsdirektør Kalbakk er åpen for å diskutere et eventuelt forslag om å innføre karanteneperiode for journalister som går over til å jobbe med PR.

– Vi har en redaksjonell etikkhåndbok i NRK, utarbeidet i samarbeid med NRKs Journalistlag. Jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å innføre strengere regler, som eksempelvis karantene, men vil på ingen måte avvise en diskusjon hvis det fremmes et slikt forslag i presseorganisasjonene. Dette er viktige og relevante problemstillinger, sier han til Journalisten.

I tillegg til Steinfeld er også en annen svært profilert NRK-medarbeider i disse dager på vei over i PR-bransjen. Erik Wold, kjent som nyhetsoppleser og programleder for “Debatten”, starter et eget aksjeselskap med ønske om å lede debatter i andre sammenhenger enn på tv.

Kan gripe inn

Kalbakk poengterer at den interne etikkhåndboka klart beskriver hvordan redaksjonelle medarbeidere skal opptre så lenge de er ansatt i NRK.

– De har informasjonsplikt om verv og bindinger som kan bidra til å svekke deres uavhengighet og troverdighet, og dermed innskrenke den jobben de skal gjøre for oss. Reglene gir ledelsen grunnlag for å gripe inn, om nødvendig.

– Har det skjedd?

– Nei, men så har det da heller ikke vært så mange overganger fra NRK til PR-bransjen. Nå ser antallet slike overganger ut til å øke. Vi legger oss ikke opp i hvilke karrierer folk velger. Men jeg forutsetter at de som havner i en slik situasjon opptrer profesjonelt som NRK-journalister, i tråd med reglene våre. Jeg har uansett tillit til at de ikke begynner å småjobbe for andre mens de fortsatt er i NRK.

Et naturlig opphold

– Hvordan har NRK praktisert slike overganger hittil?

– Det har som sagt ikke vært så mange overganger til PR-bransjen. Slik jeg ser det blir det uansett et naturlig opphold mellom jobbene, ved at medarbeiderne tar ut ferie og avspasering. Dermed skapes en avstand som jeg er enig at man bør ha.

– Ser NRK betenkeligheter ved at journalister selger den kompetansen og det nettverket man har opparbeidet seg som journalist i NRK?

– Vi har høye tanker om oss selv i vår profesjon. Men som redaktør må jeg innse at en slik kompetanse vil være verdifull for andre. Flere flytter på seg i dag. Det vil være rart om jeg skulle sette meg på en pidestall og være kritisk til at noen går til PR-bransjen. Det er viktigst med klare kjøregler, og det har vi i NRK.

Individuelt ansvar

Kalbakk sier at han kan forstå at Aabø opplevde det som vanskelig å fortsette å jobbe som journalist mens han var på vei over i et PR-byrå. NRK-direktøren mener at dette er noe den enkelte journalist selv må tenke over og eventuelt ta opp med ledelsen.

– De fleste har evnen til å vurdere dette selv. Jeg ville tatt en slik henvendelse på alvor og vurdert å gi medarbeideren en mer tilbaketrukket rolle, eller latt vedkommende slippe å jobbe ut oppsigelsestiden.

Journalisten følger opp saken, blant annet med kommentarer fra lederen av Norsk Presseforbund

Powered by Labrador CMS