Kritisk nerve i Harstad

– Kul­tur­si­de­ne skal ikke bare be­stå av ko­se­stoff mot slut­ten av avi­sa. Vi skal spei­le det som skjer i kul­tur­li­vet på godt og vondt, og skal se et­ter de his­to­rie­ne som ikke kom­mer via en pres­se­mel­ding til re­dak­sjo­nen, sier Ben­te-Lill Dan­kert­sen, kul­tur­le­der i Har­stad Ti­den­de.

Lo­kal­avi­sa for Har­stad og ni kom­mu­ner rundt, frem­står som en kul­tur­avis med godt grep om ny­he­ter og kil­de­bruk i en fersk kart­leg­ging av nor­ske kulturredaksjoners fo­kus (se un­der­sak). Un­der­sø­kel­sen er gjort i for­bin­del­se med årets Skup-kon­fe­ran­se.

Ben­te-Lill Dan­kert­sen tror Har­stad Ti­den­de kun­ne ha job­bet fram et godt gra­ve­pro­sjekt in­nen kul­tur­fel­tet, hvis det duk­ket opp.

– Alle vi som job­ber med kul­tur har bak­grunn som ny­hets­jour­na­lis­ter. Det tror jeg er av­gjø­ren­de. Vi har den kri­tis­ke san­sen som en rygg­margs­re­fleks. Vi har for­delt an­sva­ret oss kul­tur­jour­na­lis­ter imel­lom og føl­ger opp hver våre in­sti­tu­sjo­ner og eta­ter, og hol­der et øye med bud­sjet­ter og post­jour­na­ler. I byen vår er det fle­re sto­re in­sti­tu­sjo­ner med be­ty­de­lig of­fent­lig støt­te. Vi har både Fest­spil­lene i Nord-Nor­ge, Di­vi­sjons­mu­sik­ken og Kul­tur i Troms, dis­trikts­mu­si­ker­ne. Det er vår opp­ga­ve å føl­ge med på at de dis­po­ne­rer pen­ge­ne på en måte som kom­mer be­folk­nin­gen til gode, sier Dan­kert­sen.

Best på kil­de­bruk

Har­stad Ti­den­de er blant de lo­kal­avi­se­ne som har ster­kest fo­kus på ny­he­ter, 24 pro­sent av ar­tik­le­ne i den ak­tu­el­le uka had­de et klart ny­hets­fo­kus. Gjen­nom­snit­tet i lo­kal­avi­se­ne som er un­der­søkt, er på 14 pro­sent ny­he­ter. Avi­sa bru­ker post­jour­na­ler og bud­sjet­ter ak­tivt i sin ny­hets­jakt.

Når det gjel­der kil­de­bruk, er lo­kal­avi­sa den som kom­mer best ut i hele ma­te­ria­let, også i for­hold til riks­avi­ser og re­gi­ons­avi­ser. Mens en gjen­nom­snitt­lig avis har 45 pro­sent av sine kulturartikler ba­sert på én kil­de, bru­ker Har­stad Ti­den­de noen eks­tra te­le­fo­ner på å unn­gå ak­ku­rat det. 82 pro­sent av ar­tik­le­ne på kul­tur­si­de­ne den ak­tu­el­le uka var byg­get opp med fle­re kil­der.

– Vi gjør vårt yt­ter­ste for å fin­ne vår måte å for­mid­le en be­gi­ven­het på. Selv om vi tar ut­gangs­punkt i en pres­se­mel­ding, job­ber vi stort sett all­tid for å fin­ne vår vink­ling på sa­ken, og gjer­ne kon­tak­te noen and­re kil­der enn dem vi først får pre­sen­tert, sier Dan­kert­sen. Hun er for­nøyd med å kom­me godt ut i en slik un­der­sø­kel­se, men me­ner selv at de har mas­se å gå på.

– Vi syns ikke selv at den ak­tu­el­le uka er helt re­pre­sen­ta­tiv. Man­ge uker har enda ster­ke­re ny­hets­trykk enn det­te. Vi vil gjer­ne ha en va­ria­sjon mel­lom an­mel­del­ser av lo­ka­le ak­tø­rer, gode ny­hets­sa­ker og le­ven­de fea­tu­re­re­por­ta­sjer. Jeg er egent­lig gan­ske over­ras­ket over at så man­ge kul­tur­re­dak­sjo­ner fo­ku­se­rer så sterkt på for­hånds­om­ta­ler og lan­se­rin­ger. Vi job­ber som jour­na­lis­ter, ikke som mar­keds­fø­re­re. For oss i re­dak­sjo­nen er kul­tur vel­dig vik­tig, men vi kom­bi­ne­rer den en­tu­si­as­men vi har med en kri­tisk ner­ve. Først da fø­ler jeg at man tar kul­tu­ren på al­vor som kul­tur­jour­na­list, sier hun.

Sjef­re­dak­tø­ren i Har­stad Ti­den­de, Bård Borch Mic­hal­sen, sy­nes re­sul­ta­tet er hyg­ge­lig.

Kul­tur­in­ter­es­se

– Vi har vårt vir­ke i en by der kul­tur­sek­to­ren står vel­dig sterkt. Man­ge av le­ser­ne våre er svært in­ter­es­sert i kul­tur – i alle dens uli­ke ut­trykk. Vi har un­der­sø­kel­ser som vi­ser at le­ser­ne vil ha stoff om alt fra bø­ker til sam­tids­mu­sikk, ja, de vil gjer­ne lese om Fest­spil­lene hver dag, skal vi tro til­ba­ke­mel­din­ge­ne. Vi pri­ori­te­rer der­for kul­tur høyt, sier Mic­hal­sen. Han opp­le­ver at kul­tur­jour­na­lis­tikk er et felt der man har et styk­ke vei å gå før den kri­tis­ke ner­ven er helt ope­ra­tiv.

– Ryk­tet om at kul­tur­jour­na­lis­te­ne er litt snil­le­re enn and­re jour­na­lis­ter, er nok ikke tatt helt ut av luf­ta. Det å søke et­ter kon­flikt­stoff er en litt ukjent ori­en­te­ring for en­kel­te in­nen kul­tur.

– Vil­le dere kun­net opp­da­ge en mu­lig Skup-sak hvis den fan­tes i de­res ned­slags­om­rå­de?

– Det er mu­lig, men vi vil­le nok være av­hen­gi­ge av tips. Vi har ikke all­tid res­sur­ser til å være like ak­tivt un­der­sø­ken­de. Men vi hol­der all­tid fo­kus på at kri­tikk­ver­di­ge for­hold skal av­dek­kes, en­ten de skjer in­nen den ene el­ler and­re sek­to­ren. Der det fin­nes pen­ger, pre­sti­sje og makt, fin­nes det sik­kert også snar­vei­er som ikke bør tas, sier sjef­re­dak­tø­ren.

Hel­ler revy enn kjen­dis

I Har­stad er det ikke nok å være kjen­dis for å kom­me på trykk i avi­sa. I for­ri­ge uke had­de Ben­te-Lill Dan­kert­sen val­get mel­lom å dek­ke en fore­stil­ling i kul­tur­hu­set med Øi­vind Blunck og å sen­de ut re­por­te­re til to lo­ka­le re­vy­pre­mi­erer. Re­vy­ene fikk opp­sla­ge­ne.

– Vi pri­ori­te­rer knall­hardt, og vel­ger det lo­ka­le frem­for de kjen­te fje­se­ne som kom­mer og går.

– Med kri­tis­ke vink­lin­ger føl­ger det gjer­ne også sure mi­ner?

– Ja, det er vi vant til. Vi må føl­ge med på det som skjer, også når det ikke er po­si­tivt. Og vi må tåle å bli upo­pu­læ­re i den­ne lil­le byen.