KULTUR-FLINKISER: Kulturleder Bente-Lill Dankertsen og ansvarlig redaktør Bård Borch Michalsen i Harstad Tidende. Foto: Odd Leif Andreassen
Kritisk nerve i Harstad
Er du konsertarrangør eller festspilldirektør i Harstad, skal du ikke regne med at lokalavisa bare forteller om suksessene dine.
– Kultursidene skal ikke bare bestå av kosestoff mot slutten av avisa. Vi skal speile det som skjer i kulturlivet på godt og vondt, og skal se etter de historiene som ikke kommer via en pressemelding til redaksjonen, sier Bente-Lill Dankertsen, kulturleder i Harstad Tidende.
Lokalavisa for Harstad og ni kommuner rundt, fremstår som en kulturavis med godt grep om nyheter og kildebruk i en fersk kartlegging av norske kulturredaksjoners fokus (se undersak). Undersøkelsen er gjort i forbindelse med årets Skup-konferanse.
Bente-Lill Dankertsen tror Harstad Tidende kunne ha jobbet fram et godt graveprosjekt innen kulturfeltet, hvis det dukket opp.
– Alle vi som jobber med kultur har bakgrunn som nyhetsjournalister. Det tror jeg er avgjørende. Vi har den kritiske sansen som en ryggmargsrefleks. Vi har fordelt ansvaret oss kulturjournalister imellom og følger opp hver våre institusjoner og etater, og holder et øye med budsjetter og postjournaler. I byen vår er det flere store institusjoner med betydelig offentlig støtte. Vi har både Festspillene i Nord-Norge, Divisjonsmusikken og Kultur i Troms, distriktsmusikerne. Det er vår oppgave å følge med på at de disponerer pengene på en måte som kommer befolkningen til gode, sier Dankertsen.
Best på kildebruk
Harstad Tidende er blant de lokalavisene som har sterkest fokus på nyheter, 24 prosent av artiklene i den aktuelle uka hadde et klart nyhetsfokus. Gjennomsnittet i lokalavisene som er undersøkt, er på 14 prosent nyheter. Avisa bruker postjournaler og budsjetter aktivt i sin nyhetsjakt.
Når det gjelder kildebruk, er lokalavisa den som kommer best ut i hele materialet, også i forhold til riksaviser og regionsaviser. Mens en gjennomsnittlig avis har 45 prosent av sine kulturartikler basert på én kilde, bruker Harstad Tidende noen ekstra telefoner på å unngå akkurat det. 82 prosent av artiklene på kultursidene den aktuelle uka var bygget opp med flere kilder.
– Vi gjør vårt ytterste for å finne vår måte å formidle en begivenhet på. Selv om vi tar utgangspunkt i en pressemelding, jobber vi stort sett alltid for å finne vår vinkling på saken, og gjerne kontakte noen andre kilder enn dem vi først får presentert, sier Dankertsen. Hun er fornøyd med å komme godt ut i en slik undersøkelse, men mener selv at de har masse å gå på.
– Vi syns ikke selv at den aktuelle uka er helt representativ. Mange uker har enda sterkere nyhetstrykk enn dette. Vi vil gjerne ha en variasjon mellom anmeldelser av lokale aktører, gode nyhetssaker og levende featurereportasjer. Jeg er egentlig ganske overrasket over at så mange kulturredaksjoner fokuserer så sterkt på forhåndsomtaler og lanseringer. Vi jobber som journalister, ikke som markedsførere. For oss i redaksjonen er kultur veldig viktig, men vi kombinerer den entusiasmen vi har med en kritisk nerve. Først da føler jeg at man tar kulturen på alvor som kulturjournalist, sier hun.
Sjefredaktøren i Harstad Tidende, Bård Borch Michalsen, synes resultatet er hyggelig.
Kulturinteresse
– Vi har vårt virke i en by der kultursektoren står veldig sterkt. Mange av leserne våre er svært interessert i kultur – i alle dens ulike uttrykk. Vi har undersøkelser som viser at leserne vil ha stoff om alt fra bøker til samtidsmusikk, ja, de vil gjerne lese om Festspillene hver dag, skal vi tro tilbakemeldingene. Vi prioriterer derfor kultur høyt, sier Michalsen. Han opplever at kulturjournalistikk er et felt der man har et stykke vei å gå før den kritiske nerven er helt operativ.
– Ryktet om at kulturjournalistene er litt snillere enn andre journalister, er nok ikke tatt helt ut av lufta. Det å søke etter konfliktstoff er en litt ukjent orientering for enkelte innen kultur.
– Ville dere kunnet oppdage en mulig Skup-sak hvis den fantes i deres nedslagsområde?
– Det er mulig, men vi ville nok være avhengige av tips. Vi har ikke alltid ressurser til å være like aktivt undersøkende. Men vi holder alltid fokus på at kritikkverdige forhold skal avdekkes, enten de skjer innen den ene eller andre sektoren. Der det finnes penger, prestisje og makt, finnes det sikkert også snarveier som ikke bør tas, sier sjefredaktøren.
Heller revy enn kjendis
I Harstad er det ikke nok å være kjendis for å komme på trykk i avisa. I forrige uke hadde Bente-Lill Dankertsen valget mellom å dekke en forestilling i kulturhuset med Øivind Blunck og å sende ut reportere til to lokale revypremierer. Revyene fikk oppslagene.
– Vi prioriterer knallhardt, og velger det lokale fremfor de kjente fjesene som kommer og går.
– Med kritiske vinklinger følger det gjerne også sure miner?
– Ja, det er vi vant til. Vi må følge med på det som skjer, også når det ikke er positivt. Og vi må tåle å bli upopulære i denne lille byen.