Valgpraten: Mener det er naturlig at journalistikken tiltrekker seg flere venstrevridde, men at bildet er mer nyansert enn mange tror

Snart er det lokalvalg. Journalisten har spurt redaktører og politiske kommentatorer i norske aviser om deres forhold til valg, journalistikk og om de selv bruker stemmeretten.

Hege Breen Bakken er politisk redaktør i Drammens Tidende.

Her kan du lese flere Valgpraten.

– Stemmer du ved politiske valg?

– Selvfølgelig. Det er noen høytidelige minutter i avlukket hver gang. Med synkende valgdeltakelse, så skal i alle fall jeg gå foran som et godt eksempel. Valg er fortsatt noe som forener oss, slik store sportsbegivenheter gjør. Eller er det bare vi politiske journalister som liker å tro det?

– Hva har overrasket deg mest så langt i årets valgkamp?

– At ingen av oss helt så rekkevidden av bompengemotstanden. Og hvor seiglivet denne bevegelsen er. I Drammen er bomdebatten i realiteten død, men partiet Nei til bomring ser ikke ut til å miste oppslutning. Det gledelige er at det kan virke som om valg og politikk engasjerer massene igjen, takket være de unges brøl for klimaet og de voksnes brøl mot bompenger.

– Mener du politiske journalister og redaktører bør bruke sin stemmerett? Hvorfor, hvorfor ikke?

– Så klart. Så spesielle er vi ikke at vi skal avstå fra det. Vi er vanlige mennesker, men med en jobb som gjør at vi må være mer bevisst på partipreferanser og standpunkter enn mange andre.

– Hva er din morsomste eller rareste opplevelse innen politikk eller politisk journalistikk?

– Jeg husker godt da vi i 2007-valgkampen fikk inn et tips i redaksjonen om at personer i byens rusmiljø hadde fått betalt i 50-lapper og kebab for å stemme på en ferdigkumulert valgliste. Da begynte valgkampen å svinge, kan du si.

– Hvor mener du grensen bør gå for relasjoner mellom politikere og journalister?

– Det er vanskelig å lage regler for dette, men det er alltid lurt å spørre seg: «Hva vil folk si? Setter dette troverdigheten min på spill?» Tilliten blant leserne er det viktigste vi har som journalister, og den må forvaltes med respekt og varsomhet.

– Hva er de viktigste egenskapene til en politisk journalist?

– Som i all annen journalistikk kommer du ikke langt uten nysgjerrighet. Gode politiske journalister vet godt hvordan politiske prosesser foregår, hvordan forvaltningen fungerer og har ofte et nerdete forhold til det politiske spillet.

– Er norske journalister for venstrevridde?

– Hvis vi legger medieundersøkelsen til grunn, så kan det virke slik. I Drammens Tidende har vi nylig gjort en uhøytidelig undersøkelse blant de redaksjonelt ansatte, som viser et litt annet bilde. Vi er en anelse mer rødgrønne enn velgerne i vårt eget dekningsområde. Men vi stemmer i større grad på Høyre enn journalister ellers i landet og velgerne i Drammen.

– Det ligger nok i journalistikkens kritiske vesen at den tiltrekker seg folk som sympatiserer med venstresiden. Men jeg tror bildet er mer nyansert enn det mange tror. Dessuten påvirkes også journalister av politiske strømninger, noe MDGs vekst blant journalister er et eksempel på. I Drammens Tidende har til og med Nei til bomring støtte. Dette viser at vi speiler befolkningen ganske godt.

LES OGSÅ:

Valgpraten: Lars Nehru Sand lo litt da han ble kastet ut av et nachspiel sammen med Sylvi Listhaug