Pernille Børset, leder i juridisk avdeling i MBL, deler ut deltakerlister og navneskilt til NJ-leder Hege Iren Frantzen før lønnsforhandlingene 2020, som startet 15. september. I bakgrunnen tar NJs Pål Hellesnes en snarvei over hesteskoen.
Pernille Børset, leder i juridisk avdeling i MBL, deler ut deltakerlister og navneskilt til NJ-leder Hege Iren Frantzen før lønnsforhandlingene 2020, som startet 15. september. I bakgrunnen tar NJs Pål Hellesnes en snarvei over hesteskoen.

MBL og NJ enige om årets lønnsoppgjør

I mål syv timer på overtid.

Publisert Sist oppdatert

Natt til torsdag ble Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) enige i årets sentrale lønnsforhandlinger – syv timer på overtid.

– Arbeidsgiverne har pekt på den økonomiske situasjonen som korona-pandemien har skapt. Vi har minnet dem på at journalistene har stått på og gitt alt i månedsvis, strevet med smitterisiko ute på jobb, under vanskelige forhold på hjemmekontor og i lange dager ute i redaksjonene, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen i en pressemelding.

Tirsdag klokken 13.00 satte representantene fra NJ og MBL seg sammen rundt forhandlingsbordet med mål om å lande de sentrale lønnsforhandlingene innen utgangen av neste dag.

Nytt av året var det at NJs krav ikke ble overlevert fysisk, men sendt over digitalt. Dette av smittevernhensyn. Representantene var plassert i en «hestesko» i et meget romslig møterom i Oslo sentrum, så den fysiske avstanden mellom forhandlerne var også økt betraktelig i forhold til tidligere i år. Så stor var den at enkelte i NJ-delegasjonen spøkte med at man trengte kikkert for se på motparten.

Da fristen nærmet seg ved midnatt onsdag kveld, var partene ikke kommet til enighet, men ble enige om å fortsette forhandlingene utover natten.

Økte minstelønnsatser

Torsdag morgen kom beskjeden om at partene, syv timer på overtid, hadde blitt enige om årets tariffoppgjør, som innebærer at minstelønnssatsene er hevet med 3500 kroner. Et tillegg alle NJ-medlemmene får glede av.

Dette innebærer et oppgjør innenfor frontfagets ramme og gir reallønnsvekst, sier MBLs forhandlingsleder Pernille Børset, ifølge en pressemelding.

– Vi er fornøyde med å ha kommet i havn med en forhandlingsløsning som er tilpasset den utfordrende situasjonen bransjen står i. Forhandlingene har vært krevende, men konstruktive, sier Børset.

NJ-leder Hege Iren Frantzen før lønnsforhandlingene startet 15. september.
NJ-leder Hege Iren Frantzen før lønnsforhandlingene startet 15. september.

MBL har beregnet oppgjøret til å være innenfor rammen på 1,7 prosent, som også ble resultatet i frontfagsoppgjøret.

Det generelle tillegget på 3500 kroner utgjør ifølge MBLs beregninger rundt 0,3 prosentpoeng. Overhenget og glidningen utgjør resten – inkludert det som gis i de kommende lokale forhandlingene på hver enkelt arbeidsplass.

Her er det altså beregnet inn lokale lønnstillegg, påpeker NJ.

Reelle forhandlinger lokalt

Journalistlaget skriver vider at MBL underveis i forhandlingene har forsikret NJ om at deres medlemmer er villige til å gi penger til journalistene lokalt - og har argumentert for at det sentrale oppgjøret gir rom for dette.

– Her regner vi med at redaktørene kjenner sin besøkelsestid og gir journalistene sine et realt klapp på skulderen for innsatsen – i form av lokale tillegg. Disse forhandlingene skal være reelle, sier Frantzen.

Partene forteller også at bærekraft og kompetanseutvikling har vært sentrale temaer i årets oppgjør, noe som også kommer fram av protokollen fra årets forhandlinger.

NJs forhandlingsutvalg spøker med at de må se på resten av rommet med kikkert på grunn av avstanden som er laget av smittevernhensyn. Fra venstre Inger Marie Bø, NJ-leder Hege Iren Frantzen, Mads Backer-Owe og Dag Idar Tryggestad.
NJs forhandlingsutvalg spøker med at de må se på resten av rommet med kikkert på grunn av avstanden som er laget av smittevernhensyn. Fra venstre Inger Marie Bø, NJ-leder Hege Iren Frantzen, Mads Backer-Owe og Dag Idar Tryggestad.

Om kompetanseutvikling heter det blant annet:

«Media er en kunnskapsbasert bransje. Bransjen er inne i en omfattende omstilling. Da er det avgjørende at partene i felleskap jobber for kontinuerlig kompetansebygging blant de redaksjonelt ansatte. Partene er enig om at det er behov for å løfte arbeidet med kompetanse i mediehusene, og at bruken av paragraf 39 i Journalistavtalen står sentralt i dette arbeidet.»

Ifølge protokollen skal utvalget levere en omforent rapport om kompetanseutvikling, som skal evalueres i god tid før hovedoppgjøret i 2022. MBL koordinerer dette arbeidet.

Ikke vært flinke nok

– Sammen med MBL skal vi nå sette i gang en prosess som skal føre til et betydelig løft av kompetansearbeidet i alle redaksjoner, sier NJ-nestleder Dag Idar Tryggestad.

– Og i den avtalen, og i prosessen vi nå er blitt enige om, ligger det implisitt en erkjennelse av at vi ikke har vært flinke nok på det området, forretter han.

Om bærekraft skriver partene.

«MBL og NJ ønsker sammen å bidra til en bærekraftig utvikling i samfunnet, med utgangspunkt i FNs bærekraftmål. I tillegg til å redusere eget miljøavtrykk, kan bransjen påvirke leverandører og samarbeidspartnere til å ta mer bærekraftige valg.»

Det er også enighet om at arbeidet med å slå sammen de fire MBL-avtalene til én, skal videreføres.