Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg
Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg

Journalistens framtid

LEDER: Endringer i teknologi og lesevaner reiser nye spørsmål for fagbladet.

Publisert Sist oppdatert

Journalisten diskuterer hvilken strategi som bør styre våre satsinger de nærmeste årene. Vi har fem skrivende årsverk og opplever at mange lesere setter pris på det vi får til. Vi får mange tips og konstruktive innspill hver dag, og tar gjerne flere! Samtidig befinner vi oss i samme situasjon som mange medier, store som små. Når opplag og annonseinntekter faller, påvirker det raskt stillingsmarkedet som er en viktig inntektskilde for oss. Derfor legger vi bak oss et stramt spareår som likevel gir minus i regnskapet. Heldigvis har vi eiere som gir fagbladet tid til å finne svar på utfordringene.

En tredel av Journalistens budsjett finansieres av medlemsabonnementet. Resten av pengene henter vi i annonsemarkedet, supplert med mindre salgsinntekter fra andre kilder. Snart lanserer vi nye tjenester som kan øke inntektene.

Endringene i leservaner reiser dilemmaer også for nisjemedier som vårt. De svekker annonsemarkedet på papir, mens produksjon og distribusjon koster mer fra år til år. Diskusjonene om strategi i bedriften og i styret dreier seg blant annet om dette:

Hvor lenge er det fornuftig å publisere et blad med vår profil og frekvens? Journalisten kommer som kjent 20 ganger i året og når leserne en snau uke etter deadline. Tilbakemeldinger tyder på at bladet er kjærkomment, både som lesestoff og for journalisters fagstolthet og fellesskap. Men vi nærmer oss kanskje et punkt der en omlegging av bladet er det minst radikale alternativet. Ingen modeller gir et tydelig løfte om sterkt bedret lønnsomhet for papirutgaven.

Man kan også tenke seg andre løsninger. De ulike eksperimentene med betaling for digitaldistribuert journalistikk inviterer til å se på kombinasjoner av åpen nettavis som i dag, men med større bredde og nyhetstrykk, og en betalt nettplattform som i tillegg rommer verktøy og tjenester av særlig verdi for mediebedriftenes ansatte. Større magasinreportasjer kunne også rommes bak den såkalte betalingsmuren, frigjort fra dagens tidstap til trykking og distribusjon. Det ville kreve nyinvesteringer i teknologi, men kunne styrke arbeidet med kanalen som gir sterkest respons og størst inntekter.

Etter årsskiftet skal vi gjennomføre leserundersøkelser for å måle betydningen av journalistikken og plattformene vi arbeider på. Vi håper leserne våre har synspunkter og ønsker alle god jul og ikke minst, godt nytt år.

Helge Øgrim er redaktør i Journalisten.