Kan nettavisene ta betalt?

(KOMMENTAR): Krybben er tom, og hestene stirrer etter høyet.

Publisert   Sist oppdatert

Wall Street Journal innfører mikrobetaling til høsten. Denne nisjeavisen er jo ganske atypisk. Den leverer informasjon og analyse mange mener er avgjørende for deres private finanser. En god del får abonnementet dekket av arbeidsgiver, andre kan trekke fra utgiften. Og kvaliteten er nesten uovertruffen. Derfor har WSJ fått til betalt nettavis.

Flere anbefaler nå en forretningsmodell for nettmedier der man går for færre lesere mot betaling, framfor mange gratis. Det finnes gode argumenter: Kan i beste fall gi høyere annonsepris (særlig i nisjer). Vil gi to bein og stå på og slik lavere konjunkturfølsomhet. Kan muligens etablere medievaner som også gir Fredriksstad Blad nettintekter nok til å drive god lokalavis online.

Men samtidig består det faktum at det er gratis å publisere på nett. Dermed vil betalte nettaviser kunne innebære dramatisk økt konkurranse fra aktører uten journalistisk forankring. Fra bloggere som gir beng i presseetikk til nettsteder som selger andre produkter via ekte og falske nyheter.

Kanskje har også pressen slike synder på sitt register. Men den har samtidig en kollektiv ambisjon om noe bedre. Hvis denne erstattes av ren bullshit for oppmerksomhetens skyld, er det risikabelt for kunnskap og holdninger.

Det er langt bedre at Dagbladet, VG og Se og Hør dominerer fortellingene om svineinfluensa og Høyres landsmøte på nett, enn at tilfeldige ryktespredere og aktører gjør det.

Neste steg er å bruke disse redaksjonelle plattformene til å løfte fram bidrag fra eksperter og brukere, vise debatten og invitere korrektiver. Samt å gi kilder og aktører en fair anledning til å ytre seg uforstyrret av medienes hang til å tolke, vinkle og innimellom feilframstille dem.

Dette er hensyn som taler mot å stenge mesteparten av det redaksjonelle innholdet (nyheter, kommentar) inne bak betalingsgjerder. Utfordringen blir å hindre at nettet samtidig underminerer de betalte mediene. Mikrobetaling for avisinnhold kunne være en modell, men mye tyder på at bruken også blir mikroskopisk, jfr. Times Select. Det ikke verdensavisa klarte i det engelskspråklige markedet, er det usannsynlig at BT vil makte i Norge.

Da er vi like langt. Et alternativt forslag som har vært luftet de siste månedene, er å sikre betaling til innholdsproduksjon via distributørene. Men her må jo Nettavisen, Eirik Newts blogg og forskning.no stille likt? Det lyder som et ganske uhåndterlig oppdrag å innføre en avgift som dekker all nettdistribusjon, overvåke all trafikk og fordele pengene etter volum og tidsbruk.

Nå kommer de første forsøkene på å ta betalt (Financial Times, registrering) for redaksjonelt innhold på iPhone, der annonsemulighetene er små og funksjonalitet/tilpasning trolig noe man vil betale for. Jeg har tro på det, akkurat som jeg tror Kindle har mye for seg.

Men for pc-basert nettbruk ligger kanskje svaret i eksklusivt betalinnhold og tjenester som matcher personlige/finansielle behov, kombinert med stor gratispublisering og annonser. Har noen et gjennomtenkt forslag?