Redaktør Morten Hofstad i Helgelands Blad står i trykkeriene i etasjen under redaksjonen. – Det rister i hele lokalet når pressen er i gang, sier han. Foto: Eskil Wie Furunes
Redaktør Morten Hofstad i Helgelands Blad står i trykkeriene i etasjen under redaksjonen. – Det rister i hele lokalet når pressen er i gang, sier han. Foto: Eskil Wie Furunes

Skup-vinner Morten Hofstad lever godt med å være en småkontroversiell redaktør

Først nå er Terra-skandalen fra 2007 over.

Publisert

Det er snart 12 år siden Morten Hofstad leste en liten sak fra et møte i Hemnes kommune. Investeringer hadde halvert seg i verdi i løpet av kort tid, men kommunen så ingen tegn til bekymring.

Én måned senere kom oppslaget i Finansavisen om at dette gjaldt flere norske kommuner. De hadde gamblet hundrevis av millioner av kroner på råtne amerikanske lån.

Avsløringene ble først avvist av både kommunene og bankene, men ble til slutt kjent som Terra-skandalen og en norsk forrett til finanskrisen. I 2008 vant Hofstad Skup-prisen, men først i juni 2019, etter flere lange og store rettsaker, ble det varslet sluttstrek i saken.

– Det var et eventyr, sier Hofstad i dag.

En krise man kunne relatere seg til

Siden 2010 har han jobbet som redaktør i Helgelands Blad i Sandnessjøen. Kun en liten biltur unna ligger Hemnes, Rana og Hattfjeldal, tre av kommunene som mistet mye penger under Terra-skandalen.

– Det var spesielt å høre John McCain under valgkampen ta opp «the Norway Thing», og la ut om hvor ille de hadde blitt i statene når små fjellbygder i Norge blir ruinert, sier han og ler.

Saken i Norge fikk ganske fort stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Hofstad mener den menneskelige faktoren gjorde at saken fikk større gjennomslag enn andre saker med store summer.

– Slik store økonomiske saker handler egentlig bare om store tall som folk ikke kan relatere seg til. Men i denne saken ... Ordføreren i Hattfjeldal hadde terapi i en snekkerbod i kjelleren hvor han lagde trefigurer med motorsag. Jeg ba utenlandske journalister om å dra dit hvis de ville ta bilder. Eller så kunne de dra til Narvik og intervju en søvnløs ordfører som måtte stenge svømmebaseng og legge ned barnehager, sier han og ler igjen.

– Da blir internasjonal finans plutselig begripelig. Folk forstår hvor ille det hadde blitt. Du fikk synliggjort at bankvesenet hadde gått helt løpsk, fortsetter Hofstad.

Les hele metoderapporten som vant Skup-prisen her.

Morten Hofstad har stabler med aviser på pulten som har utsikt til fjorden i Sandnessjøen. Foto: Eskil Wie Furunes
Morten Hofstad har stabler med aviser på pulten som har utsikt til fjorden i Sandnessjøen. Foto: Eskil Wie Furunes

– Svaret på alle våre drømmer

For mange i mediebransjen utenfor Helgeland er han kjent som en Skup-vinner. På selve Helgeland er han kjent som en småkontroversiell redaktør, med både avsløringer og sterke meninger om sykehus, flyplass, politikk og andre regionale saker.

– Det var da enda godt at jeg er kjent som en småkontroversiell redaktør. Det kan jeg leve godt med. Det er viktig å ikke være laksen som svømmer med strømmen, sier han selv.

Helgeland, og spesielt Sandnessjøen, er utsatt for et «nedleggingsspøkelse», ifølge redaktøren i konkurrentavisen. Sykehuset kan bli nedlagt, høyere utdanning har nylig blitt nedlagt og flere offentlige institusjoner vurderer nedleggelse.

Les hele saken: Fra Solskjær-jakt i England til nedleggingsspøkelse i hjembyen

Men for avisene kan det være en drømmesituasjon, ifølge Hofstad.

– Det er svaret på alle våre drømmer. Dette er store saker som alle er engasjert i. Fra september til juni har vi hatt 12 prosent vekst i antall abonnenter, sier redaktøren.

- Tøft og krevende

Det er likevel ikke helt enkelt å skrive om store og tunge saker, spesielt ikke sammenlignet med hvordan det var å være journalist i Finansavisen.

– I Oslo kunne jeg skrive ganske tøffe ting om folk som jeg aldri ville møte på gata. Her møter jeg dem i ekspedisjonen fem minutter etter saken har kommet ut. Det gir en helt annen dimensjon når aktørene du skriver om er i samme kasse som deg på Rema.

– Hva gjør det med deg?

– Det er tøft og krevende. Jeg vil ikke si at man sparer på kruttet ... Kanskje man gjør det? Sånn er det jo. Det blir en avveining mellom å gjøre en ærlig jobb, og prøve å tenke at det er leserne vi er til for. De fortjener en ærlig sak, sier han.

– Hva ville vært annerledes om du oppdaget Terra-skandalen mens du jobbet i lokalavisen her?

– Utfordringen hadde vært å få gjennomslag. Den saken hadde sikkert blitt plukket opp av andre og kommet ut uansett. Men da vi kom med den forsiden 31. oktober 2007, så førte det til at før lunsj så hadde alle landets fylkesmenn satt i gang kommunerevisorene. De fryktet et skulle ramme pensjonkassene, sier han.

– Jeg jobbet også nesten fulltid en hel måned før vi kom ut med saken. Det er en ressurs vi ikke vil hatt her. Vi må få ut avisen og vi er få personer på jobb, fortsetter han.

– Du savner ikke gjennomslaget du hadde i Finansavisen?

– Du er klar over at du skal på en mindre talerstol når du skal skifte beite. Samtidig så er Helgelands Blad viktigere for våre lesere enn det Finansavisen er.

Morten Hofstad startet karrieren sin i Helgelands Blad som sommervikar i 1984 og 1985. I 2010 tok han over som redaktør for avisen. Foto: Eskil Wie Furunes
Morten Hofstad startet karrieren sin i Helgelands Blad som sommervikar i 1984 og 1985. I 2010 tok han over som redaktør for avisen. Foto: Eskil Wie Furunes