Debatt:

Bord fullt med lokalaviser under landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) i Drammen i mars. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Bord fullt med lokalaviser under landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) i Drammen i mars. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Studien fikk LLA-toppene til å sette kaffen i vrangstrupen - nå forteller forskerne bak hva de har undersøkt

Svarer Landslaget for lokalaviser.

Publisert

En studie om det norske lokale mediesystemet publisert i Nordicom Review 11 november har skapt reaksjoner fra Landslaget for lokalaviser.

Overskriften «Pressestøtte til lokalaviser har ikke gitt ønsket effekt» fikk Thomas Bruvik og Rune Hetland til å «sette morgenkaffen i vrangstrupen».

La oss derfor oppklare og nyansere noen av studiens funn og konklusjoner.

Studien undersøker hvordan den norske kommunestrukturen er reflektert i det lokale mediesystemet, og hvordan avisstrukturen i Norge bidrar til ettersyn med det politiske systemet. Vi har derfor undersøkt omfanget av såkalte harde nyheter i nyhetslandskapet, og hvordan ulike former for politisk og lokalpolitisk journalistikk er distribuert langs noen av de sentrale strukturelle betingelsene i norsk pressesystem, nemlig eierskap, opplag, utgivelsesfrekvens og pressestøtte. Målet har vært å finne ut hvordan lokale informasjonsbehov dekkes av ulike medier, i form av tilstedeværelse av nyhetsmedier, mengde nyheter og omfanget av politisk journalistikk.

Funnene viser i generelle trekk at større aviser gjør det bedre enn små aviser. Større aviser uten pressestøtte har mer politisk dekning enn mindre aviser. Små lokalaviser har mer lokalpolitikk enn større aviser. Aviser med konserneierskap har mer lokalpolitisk journalistikk enn aviser med uavhengig eierskap. Studien støtter altså noen innlysende antakelser om effekten av redaksjonelle, digitale ressurser.

Analysen er basert på over 847.000 avisartikler fra 156 norske medier publisert i perioden 2015-2017, analysert ved hjelp av data-assisterte metoder. Datagrunnlaget består av artikler fra nettutgavene til disse avisene. Dette gir noen rammer som påvirker resultatene, som at små, pressestøttede lokalaviser i perioden ikke publiserte særlig mye stoff på nett, da de fremdeles primært var opptatt av å beskytte papirutgaven, og innovasjonsstøtten som nå gir MBL ressurser til å digitalisere de minste avisene, ennå ikke var innført.

Studien indikerer altså at mengden politisk journalistikk i det norske journalistiske landskapet handler om ressurser. Pressestøtten har liten effekt alene. Det faktum at små aviser hadde pressestøtte i perioden 2015-2017 gjorde dem ikke i stand til å rapportere mer politisk journalistikk på nett enn større aviser.

Studien indikerer altså at mengden politisk journalistikk i det norske journalistiske landskapet handler om ressurser.

Pressestøtten har selvsagt andre effekter utover å gjøre de små avisene i stand til å rapportere om politiske spørsmål. Pressestøtten er en strukturell støtte som gjør det mulig å opprettholde redaksjoner i hele landet. Uten pressestøtte hadde det antakelig vært lite eller ingen journalistikk i flere norske kommuner.

Analysen har, som alle empiriske studier, sine begrensninger. Datagrunnlaget er fra perioden 2015-2017, og mye har skjedd siden da, særlig når det gjelder digitaliseringen av lokalavisene. Analysen omfatter også bare aviser som hadde løpende digitale utgaver i perioden, noe som gjør at de minste, papirbaserte avisene faller utenfor. Utvalget av digitale utgaver gir i seg selv begrensninger, da de ikke gir grunnlag for å konkludere om papirutgavene. Data-assisterte metoder tillater analyser i stor skala, men går glipp av innsyn på detaljnivå. Det er vært å merke seg at vi i artikkelen oppfordrer videre forskning til å teste våre konklusjoner med andre metoder og data som potensielt kan gi enda sikrere resultater.

Medieforskningen har en viktige oppgave når det gjelder å følge utviklingen til den norske lokalpressen i takt med digitaliseringen. Derfor er det og bra med en konstruktiv dialog mellom forskning og bransje om dette viktige temaet.

Som del av et større prosjekt om norsk mediemangfold, er analysen den første i sitt slag som analyserer mediemangfold ved hjelp av store datamengder og data-assisterte analyser. Dette er den største og mest omfattende analysen av innholdsmangfold i norske nyhetsmedier, med tilsammen nærmere 200 medier i datagrunnlaget.