– Lett å tro at mediene blir brukt

Harald Lislevand i Legemiddelverket mener mediene lett kan bli brukt av legemiddelindustrien, siden dette både er et populært stoffområde og en milliardindustri.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Lislevand er forsker ved seksjon for legemiddelovervåking i Legemiddelverket og følger debatten om ulike legemidler i mediene svært nøye. Spesielt fordi det generelt er forbudt å reklamere for legemidler i Norge må industrien finne andre måter å markedsføre sine produkter på. Da blir kommunikasjon gjennom mediene særdeles viktig.

Lislevand har ingen oversikt over hvor store ressurser legemiddelindustrien bruker på PR og markedsføring i Norge, men han er overbevist om at det er store beløp.

– Fra USA vet vi at industriens ressursbruk på PR og markedsføring nå er større enn det de bruker på forskning og utvikling. Før var det omvendt, men i de senere år har innsatsen på PR og markedsføring økt, mens det brukes mindre ressurser på forskning og utvikling, sier han.

Halv milliard på «uvirksom» medisin

NRK meldte for noen dager siden at Norge har brukt en halv milliard kroner de siste fire årene på Alzheimer-medisinen Aricept etter at medisinen ble opptatt på listen over medikamenter på blå resept i 2002. Avgjørelsen den gang ble tatt av politikerne på tvers av faglige råd fra Legemiddelverket.

NRK-nyheten har fått stor oppmerksomhet, selv om den i og for seg ikke er annet enn en videreføring av en tilsvarende avsløring i Dagsavisen i 2004. Da hadde Dagsavisen regnet seg fram til at det var sløst bort 210 millioner kroner på en noe nær uvirksom medisin.

Mediene skriver om ny medisin

Et søk på Atekst viser at norske medier i tiden før blå resept-godkjennelsen i 2002 hadde en lang rekke artikler om de aktuelle demens-medisiner, deriblant Aricept. En rekke aviser kunne melde om folk som hadde prøvd medisinen og blitt betydelig bedre. Aftenposten skrev i 1998 at «det første medikamentet mot Alzheimers demens kommer nå på det norske markedet». Bergens Tidende hadde store artikler om «Medisiner som lindrer Alzheimer», Dagens Næringsliv hadde sin egen vri om «Potent på piller», der Viagra og Aricept ble slått sammen i omtalen av Pfizer mens Dagbladet slo fast at «Senile blir bedre med ny medisin».

Dagbladet i Nusfjord

Alvoret med å få Aricept inn på listen over medisiner på blå resept kom særlig fram etter at Dagbladet sendte en reporter til Nusfjord i Lofoten, der en 72-åring med Alzheimer hadde vært på vei inn i «glemselens rike», men nå hadde han opplevd et mirakel, Aricept:

«Det nye medikamentet Aricept har hatt en forbløffende virkning. Nå bor Bernhard Dahl igjen alene hjemme i Nusfjord. Hukommelse og språk er tilbake. Han mestrer de fleste daglige gjøremål,» skrev avisen.

Men det var et «Dyrt mirakel» slo avisens tittel fast. Pillene var ikke på blå respet og Dahl måtte betale alt selv.

Solskinnshistorier slår an

– Det er klart at medienes solskinnshistorier har stor gjennomslagskraft, og mediene har utvilsomt et medansvar for en del av de beslutninger som er tatt. Politikerne overprøvde Legemiddelverket når det gjelder Aricept, men når mediene skriver så mye og så positivt om et legemiddel, så har det stor virkning, sier Lislevand.

– Det var den gang. Er mediene blitt bedre?

– Ja, mitt inntrykk er at mediene er noe mer kritiske i dag, og jeg hører folk i legemiddelindustrien fortelle at det ikke lenger er like lett å få gjennomslag i mediene som før. Men det er klart at det er svært få journalister med helsefaglig bakgrunn og det gjør dem jo til et lett bytte, sier han.

Powered by Labrador CMS