Henrik Pryser Libell dekket Oslo-skytingen for New York Times: – Jeg føler på ansvar

De siste elleve årene har Henrik Pryser Libell frilanset for New York Times (NYT) og formidlet nyheter fra Norge.

Nylig dekket han helgens skytehendelse i Oslo sentrum for den amerikanske avisen.

Natt til lørdag var han i sitt hjem i Oslo da han ble kontaktet av NYT-redaksjonen som fortalte om skytingen og ba han hjelpe til med dekningen. Konkret hvordan han dekket akkurat denne hendelsen, vil ikke Libell si så mye om så lenge saken er pågående.

– Jeg gikk inn i vanlig journalist-modus, slik jeg gjør i slike tilfeller. En prøver å få tak i informasjon og kilder, og rykke ut hvis det er mulighet for det, sier han.

– Vi prøver i så stor grad som mulig å skaffe egne kilder på sakene og vi faktasjekker alt så grundig som mulig. Det settes også vekt på presis oversettelse til engelsk, inkludert ord som navn på våpen og sitatene, sier han videre.

Leses av millioner

NYT har flere millioner lesere og strenge retningslinjer for faktasjekk. Det at nyhetene Libell bidrar med for avisen kan gå viralt, gjør at han føler på et ekstra ansvar for å formidle korrekt informasjon.

– Mange andre aviser og nyhetsredaksjoner ser til NYT for hva som er fakta i saker. Og noen av avisens saker trykkes i andre nasjonale medier, sier Libell, som selv har hatt saker som har dukket opp i både Sydney og Los Angeles.

– Jeg føler på ansvar overfor avisen og dens rykte, men også på vegne av Norge og at det ikke spres feilinformasjon om det som skjer landet.

Han føler også på ansvar for kildene i sakene, da et lite intervju plutselig kan bli lest av millioner av mennesker med ulike intensjoner, verden rundt, tilføyer han.

Små og store forskjeller

– Hva er forskjellene mellom å formidle saker for nordmenn i forhold til amerikanske og internasjonale lesere?

– Verden ser jo annerledes på Norge enn vi ser på oss selv. For oss er alt det norske «selvsagt» og viktig for oss. For verden utenfor er mye i Norge eksotisk og mye som er viktig for oss, er ikke viktig for verden.

– Som nordmann blir en hendelse som skyteepisoden litt mer personlig enn den ville vært for en brite eller amerikaner. Men på samme måte som norske reportere, går jeg inn i en faglig modus og får en distanse fra hendelsen så lenge jeg jobber med det, sier han.

En viktig forskjell er at NYT har flere teams med redaktører som bearbeider sakene, har en del ressurser til faktasjekk, iblant setter sammen internasjonale teams av journalister og at de i sakene fra Norge må jobbe presist med oversettelser av uttrykk mellom norsk og engelsk – fra «siktet» og «besøksforbud» til våpentyper – mens de rapporterer, uttaler Libell.

Ulik sitatpraksis

– Ikke minst har NYT og mange engelskspråklige aviser en helt annen tradisjon for sitatsjekk enn vi har i Norden. I utgangspunktet siteres alle kildene akkurat slik ordene faller. Denne forskjellen på Norge og USA ble jeg intervjuet av Kildeutvalget om for noen år siden.

Han legger til at noen ting må han være mer bevisst på når han setter norske nyheter i amerikansk og internasjonal kontekst. Amerikanere er for eksempel mer opptatt av våpenpolitikk enn nordmenn.

– Når jeg skriver slike saker pleier jeg automatisk å skrive at vi har strenge våpenlover i Norge, men et høyt antall våpen per innbygger og et lavt antall drap per innbygger, underbygget av statistikk fra Kripos og SSB.

– Det hender også at jeg må legge til ord som «NATO-landet Norge», eller Norge, «et skandinavisk land kjent for sin store velferdsstat».

Énmannsredaksjon

Det er ikke første gangen Libell dekker brå hendelser for NYT. Han har tidligere skrevet om blant annet 22. juli, moské-angrepet i Bærum, Kongsberg-skytingen, leirskredet i Gjerdrum og korona-nedstengningen.

Han er alene i redaksjonen i Norge, og har på de 11 årene han har frilanset for den amerikanske avisen blitt vant til å dekke saker som plutselig oppstår i nyhetsbildet fra uvante steder uansett hvor han befinner seg: rasteplasser, kafeer, busser, flyplasser, andres kontorer og parkbenker.

Han må også være klar for å rykke på kort varsel uansett om det er midt på natten, helg eller ferie. Det har familie og venner lært å leve med, uttaler han.

– Jeg følger alltid med på telefonen uansett tid og sted, fordi det er alltid jeg som er på vakt. Det er en slags evne man har utviklet: å stoppe bilen i nærmeste mulige lomme og begynne å rapportere fra datamaskinen, sier han.

Libell også jobber med feature-saker for NYT, og deltar i avisens grave-prosjekter, enten norske eller som del av internasjonale team på ulike temaer.

Libell legger til at han som regel jobber tett med redaksjonen på London-kontoret til NYT, men har også jobbet med avisens byråer i både Paris, Moskva, Warsawa, Brussel, Hongkong, Seoul, Nairobi, Berlin og New York. Avisen har egne journalister de kan sende på internasjonale oppdrag, men ønsker også lokale øyne på bakken, journalister som snakker det lokale språket, skjønner lokale forhold og har lokalt kildenettverk.

– NYT har generelt et stort nettverk av frilansere og utsendte journalister som reiser dit det trengs. Norden dekkes av som regel av London-kontoret, og det er bare noen få faste lokale frilansere i Norden.

– Vi som dekker Norge og Sverige har vært her en stund, forklarer han.

Omtalt verden rundt

Skyteepisoden ved London Pub har fått internasjonal mediedekning og blitt omtalt i blant annet Al Jazeera, Independent, The Guardian, BBC og Washington Post. Libell mener saken vekker oppmerksomhet fordi den knyttes til terrormistanke, og fordi det skjer i Norge.

– Norge oppleves som et fredelig land, og et av de landene i verden som i størst grad aksepterer og beskytter retten til å leve som homofil. Norge var jo tidlig ute med både homofile samboerskap og ekteskap. Da skaper en slik skyteepisode en større kontrast enn ellers.

Sakene som får oppmerksomhet i Norge og internasjonalt, er ikke alltid de samme, påpeker Libell. Et eksempel på en sak som fikk lite eller lite omtale i Norge, men en helside i NYT, var da en amerikansk delegasjon fra New York var i Norge for å se på de «liberale» norske fengslene.

– Rikers, det store fengselet i New York, skal bygges om etter det som kan kalles en slags nordisk modell. Det var spesielt Ullersmo i Norge som ble omtalt, som jo er et strengt fengsel etter norske standarder, men veldig liberalt etter amerikanske, sier han

I tillegg til å frilanse for NYT, er Libell for tiden nyhetsredaktør i juss-magasinet Juridika og frilanser for magasinet Aftenposten Innsikt. Han jobbet for NYT også mens han blant annet var nyhetsjournalist i Kapital.

– Jeg har hatt tålmodige norske arbeidsgivere som har gitt meg frihet til å gjøre dette på siden av den norske hovedjobben, avslutter han.

LES OGSÅ:

Spørsmål om Pride-deltakelse utløste interne diskusjoner i Aftenposten