– Det er verre å være ung og kvinne, eller ung og minoritet

– Det er provoserende når man bare blir møtt med fordommer. Samtalen går ikke noen vei når kritikken ikke går på argumentene mine, sier debattansvarlig Selma Moren (24) i Dagsavisen.

Hun er én av mange som i dag opplever personangrep og hets på nett. I denne saken har Journalisten snakket med tre unge samfunnsdebattanter om temaet.

Tidligere denne måneden skrev Moren et innlegg der hun tar et oppgjør med personangrep og polarisering av unge kvinner i den offentlige debatten.

Dette gjorde hun etter at sosiolog og spaltist Kjetil Rolness hadde kalt teksten henne en «skolestil» i et Facebook-innlegg. Moren fikk deretter flere kritiske kommentarer på bakgrunn av alderen hennes.

Hun får ofte høre at hun er en «sutrekjerring» eller at hun «setter seg selv i en offerposisjon» de gangene hun har prøvd å si noe om hersketeknikker eller hets mot unge, kvinnelige journalister.

– Det er jo et problem i seg selv, at jeg ikke kan peke på et problem uten at det oversettes til «det er synd på meg». Hvis noen tror at jeg snakker høyt om dette for å stille meg i et godt lys, så tar de feil. Det koster litt å snakke høyt om dette, sier Moren.

25 prosent unge blir hetset

Undersøkelser fra 2019 gjennomført av Respons Analyse, på vegne av Amnesty Internasjonal, viser at kvinner blir mer trakassert enn menn på nettet og sosiale medier. 12 prosent av kvinnene i den norske befolkningen, og 2 av 3 kvinnelige politikere svarer å ha opplevd hets.

I tillegg viser undersøkelsen at 25 prosent av unge mellom 18-24 år har vært utsatt for det samme.

Moren mener de fleste journalister opplever noen form for hets, særlig dersom de er aktive i samfunnsdebatten.

– Det er nesten en del av jobben, man kan jo ikke forvente kun konstruktive tilbakemeldinger. Jeg kan ikke la det gå utover skrivingen. Jeg prøver å forholde meg til kritikk som er saklig, samtidig som at jeg prøver å gå i konstruktiv dialog med dem som er uenige med meg, sier hun og poengterer:

– De som kommer med saklige argumenter skal få et godt svar fra meg, de.

Ved å lese kommentarfeltene, mener Moren at hun får et innblikk i de ulike perspektivene som gjenspeiler samfunnet. Selv om hun ikke er begeistret over de usaklige argumentene som kommer fram i debattene, ønsker hun å gjøre en innsats for å bringe samtalen videre.

– Vi må prøve å ikke bestemme oss på forhånd hva vi mener om noe, og tolke hverandre i verste mening. Dette vil ikke føre til noe kontruktivt. Det er kanskje naivt å si, men vi må prøve å lese, virkelig lese og forstå hverandre. Dessverre blir samtalen ofte stoppet etter diskusjonen, og man glemmer å faktisk snakke om selve temaet, sier Moren.

Flere som tar avstand

Etter Morens erfaring kommer mange personlige, truende eller seksualiserende kommentarer fra menn over 40-50 årene. Likevel ønsker hun å påpeke at det også kommer et godt antall positive kommentarer fra samme gruppen.

– Alle slags mennesker kan velge å bruke hersketeknikker og sporer av samtalen. Men jeg får også mange positive kommentarer. Nylig en del fra eldre menn som tar avstand fra de holdningene som går på alder og kjønn, og som vil vise sin støtte, sier hun

For at alle skal inkluderes i den offentlige debatten, er det viktig at visse sårbare målgrupper ikke blir hetset ut av de som dominerer den, mener Moren som skryter av Dagsavisen for deres innsats med å inkludere yngre journalister og lesere.

– Hva bidrar du med i redaksjonen din?

– Et litt yngre og annerledes blikk, kanskje, sier hun og tilføyer:

– Når jeg velger innleggene som skal publiseres så prøver jeg å få frem et mangfold av stemmer som bidrar til gode, varierte og aktuelle debatter. Som spaltist bruker jeg min kunnskap og erfaring til å skrive om temaer som jeg synes er viktig å gi oppmerksomhet til, om alt fra kjønn, seksuell trakassering, overgrep, helse, kultur, klima og media, svarer hun.

– Moren traff en nerve

Det er ikke bare Selma Moren som opplever å bli hetset på nettet. Sumaya Jirde Ali (22 ) studerer sosialantropologi og jobber som forfatter, poet, og som spaltist i Morgenbladet.

Hun var 19 år da hun begynte å engasjere seg som debattant og skribent i mediene, og har siden opplevd en del grov diskriminering på bakgrunn av alder, kjønn, religion, etnisitet og hudfarge.

– Jeg har opplevd mye hets basert på identitetsmarkører. Det blir veldig usaklig. Når de ikke kan ta deg på argumenter, bruker de andre knagger å sette sine usakligheter på, sier hun.

Er hetsere uenige i meningsinnholdet til en ung kvinne, vil de ofte synes det er enklere å diskreditere henne med personlige argumenter, ifølge Ali.

Hun mener det var nettopp dette som skjedde i kommentarfeltet da innlegget til Moren ble kalt for «skolestil».

– Moren traff en nerve i sin kritikk, som var saklig og berettiget, og de bruker motargumenter som handler om alderen hennes. Dette er tydelig aldersdeskriminering, og bidrar ikke til noe konstruktivt. Det handler bare om å provosere, sier hun.

I tillegg til alder, spiller også kjønn en sentral rolle for hvorvidt en blitt tatt på alvor i samfunnsdebatten, mener Ali.

– Menn har en sterk og konkret innflytelseskraft i den norske mediebransjen. Hvis en kvinne skiller seg ut i et mannsdominert landskap vil hun få hets basert på hvem hun er, og ikke hva hun skriver, sier hun.

– Ser du et mønster på hvem som hetser i debattinnlegg?

– Mange av de samme individene i samfunnsdebatten som etterlyser ytringsfriheten i pressen, er ofte de samme individene som ikke har takhøyde for å ha en konstruktiv samtale og som blir frustrert og diskrediterer unge, sier hun.

Et samfunnsproblem

Etter å ha blitt utsatt for grov hets gjentatte ganger i mediene og sosiale medier, har Ali i stor grad trukket seg tilbake fra den offentlige samfunnsdebatten.

– Hetset har påvirket alle aspektene i livet mitt og har hatt konsekvenser for skrivingen, i tillegg til den psykiske byrden det har medført.

Hun mener det er et samfunnsproblem at de som engasjerer seg i samfunnsdebatten fra sårbare grupper blir avfeid på feile premisser. Særlig når alle i utgangspunktet er velkomne til å delta.

– Karakteristikker som alder og kjønn er ikke en forklaringsmodell for hvordan noen skriver, der er det mange faktorer som spiller inn, sier hun.

– Vi bør forsøke å etterstrebe at unge mennesker er engasjerte ved å promotere ulike alder og målgrupper. For å skape en mer fruktbar samtale kreves det å være ydmyk og inkluderende.

Hets mot minoriteter

– Vi må starte med å anerkjenne at fordommer eksisterer.

Det sier Markus Slettholm (25) i Morgenbladet. I likhet med Moren, fikk han stilling som debattansvarlig i begynnelsen av tyveårene. Han opplever sjeldent å bli hetset på bakgrunn av personkarakteristikker, sier han.

Etter hans erfaring opplever kvinner generelt mer hets og trakassering.

– Som debattansvarlig er hets noe jeg har erfart mye fra sidelinjen. Offentligheten er hard, på godt og vondt. Jeg har fått slengbemerkninger, men vil ikke kalle det for hets, sier han.

Slettholm forteller at han ofte ser hets basert på alder og kjønn i kommentarfeltene. Men det å være ung i seg selv fører ikke til konsekvent negativ hetsing i like stor grad som hetsing av alder i kombinasjon med andre personkarakteristikker, mener han.

– Det er verre å være ung og kvinne, eller ung og minoritet, tilføyer Slettholm.

Hetset mot disse gruppene fører til mindre mangfoldsrepresentasjon i samfunnsdebatten, tror Slettholm.

– Konteksten om bakgrunnen, klasse og religion danner bakteppe for alle ytringer, men hvite menn er mindre redd for å gjøre feil fordi de har en mindre sårbar situasjon. En minoritetsperson har mer å være redd for i ytterste konsekvens.

– Hvordan bryter vi med de strukturene som gjelder i samfunnet og mediene?

– Det er kjempevanskelig. Redaktørene må finne en balanse mellom sultne journalister og erfarne kontinuitetsbærere. Det er et systematisk problem at redaktørleddet rekrutterer for det meste fra sin egen gruppe. Og man kan si mye om Norsk Redaktørforening, men en særlig fargerik bukett kan det neppe sies å være.

LES OGSÅ:

Snakkes om tjue år, da

Selv forsøk på å skape mindre avstand, kan bli møtt av latterliggjøring og uthenging. Kan vi slutte med dette snart?