For to uker siden skrev Journalisten om stort sprik i vurderingen av bacheloroppgaven til de to journaliststudentene Stian Johnsen og Kenneth Stensrud. De interne sensorene ved Høgskolen i Bodø ga strykkarakteren F, mens de eksterne klagesensorene mente de fortjente den gode karakteren B. At Johnsen også anklaget lærerne ved journalistutdanningen (SFJ), for å bruke trynefaktor, gjorde ikke saken mindre oppsiktsvekkende.
Annen låt
Torsdag kom nye og overraskende opplysninger på bordet. På et allmøte, som kom i stand etter påtrykk fra studentforeningen Ajour, forklarte studiedirektør Jan Atle Toska at karaktersaken skyldtes en saksbehandlingsfeil. De eksterne sensorene hadde ikke fått den sensurveiledningen de skulle ha. Toska bekrefter uttalelsene overfor Journalisten.
– Det ser ut som det har skjedd en systemfeil som har ført til at klagesensorene ikke har fått tilgang til de samme føringene for karakterfastsettelse som førstesensorene. Vi er nå i ferd med å kartlegge hvordan dette kan ha skjedd, sier Toska.
– Så trynefaktor har ikke spilt noen rolle?
– Nei, det var nå løse påstander som vanskelig kan underbygges. Forskjellen i vurdering skyldes andre forhold.
Føringene Toska sikter til handler så langt vi har fått vite om kravene til journalistiske metoder, presentasjonsformer, og til faglig fordypning, samt selvstendig analyse og refleksjon. Dessuten det forhold at studentens artikkel og metoderapport skal vektes like mye
Beklagelig
Leder for studentforeningen Ajour er glad for Toskas klargjøring. Men er kritisk til høgskoleledelsens håndtering.
– Det er veldig beklagelig at høgskoleledelsen satt så lenge på sidelinjen mens egne ansatte var uthengt i media for å bruke trynefaktor. Så viser det seg at det handler om deres saksbehandling, sier Alexander Karlsen.
Han karakteriserer hele saken som tragisk. Ikke minst for de to interne sensorene og lærerne, Hege Lamark og Birgit Røe Mathisen, som har fått sitt pass påskrevet.
– Jeg kan ikke tenke meg at de har brukt trynefaktor. Jeg har stor tillit til dem, sier han.
Glad
Hege Lamark er glad for det Toska sa på møtet og føler de nå har fått oppreisning i forhold til studentene.
– Men fortsatt gjenstår det at offentligheten får vite om dette. Det er viktig at folk har tillit til at Høgskolen og journalistutdanningen ikke tar utenomfaglige hensyn når vi fastsetter karakterer. Det er en fryktelig ting å klistre på et menneske, som man heller ikke kan forsvare seg mot, sier Lamark.
– Men som journalistlærer håper og tror jeg at ord kan rette opp et feilaktig bilde, og at vi kan bygge opp tilliten igjen, sier Lamark, som innrømmer at saken har vært veldig ubehagelig.
– Men det er jo også mye å lære av å bli intervjuet og være uthengt uten å kunne si noe av hensyn til studentene. Dette bidrar til å gjøre meg klokere.
– Kan manglende veiledning forklare det store spriket?
– Ja, hvis klagesensorene ikke har tatt inn over seg hvor mye vekt man skal legge på metoderapporten tror jeg det, sier hun.
Begrunnelse
En av klagesensorene, Bård Borch Michalsen, sier han har fått opplyst at de skulle fått begrunnelsen for førstesensorenes karakterfastsettelse. At de ikke er blitt veiledet om forholdet mellom metoderapport og artikkel har han derimot ikke hørt noe om.
– Det vet jeg ingenting om, men det er ikke nytt for meg at dette vektlegges likt, jeg har vært borti dette før. Det jeg har fått vite er at vi skulle fått begrunnelsen fra førstesensorene. Vi ble jo forundret da vi så at de hadde strøket oppgaven, og det hadde vært nyttig og opplysende for oss å vite hvorfor, sier Michalsen, som mener det er flott at Høgskolen går gjennom prosedyrene sine.
