Jussprofessor vurderer dagens innsynsregler i straffesaker:
– Forundret over at ingen av de tidligere utredningene har ført til noe som helst

I Norge er det mye vanskeligere å få innsyn i straffesaksdokumenter enn i for eksempel Sverige.

Flere utredninger har pekt på at de norske reglene bør endres, men ingenting har skjedd.

Om noen måneder leverer medieviter og jussprofessor Ragna Aarli, ved Universitetet i Bergen, en ny utredning. Hun håper at den vil føre til endring og klargjøring av reglene.

– Jeg har blitt litt forundret over at ingen av de tidligere utredningene har ført til noe som helst. Det sier kanskje noe om at dette er et konfliktfylt område, som det ikke er så lett å gjøre noe med. Jeg har et sterkt ønske om at det jeg gjør, skal bidra til endring, sier hun.

Har dialog med «frontene»

Aarli er oppnevnt at Justisdepartementet til å gå gjennom regelverket for allmennhetens innsyn i straffesaksdokumenter. I arbeidet har hun hatt dialog med det hun kaller de ulike «frontene»: representanter for pressen og for påtalemyndigheten.

I dag kan man si det er en hovedkonflikt i spørsmålet om innsyn i straffesaksdokumenter: pressen ønsker mest mulig åpenhet, mens påtalesiden ofte ønsker å verne etterforskningen og personvernet.

Denne motsetningen kommer blant annet tydelig fram i saken der VG, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har saksøkt Riksadvokaten for ikke å gi VG innsyn i diverse dokumenter. Riksadvokaten har vunnet i to rettsinstanser, men nå skal Høyesterett vurdere saken.

Vil unngå «dødfødt» forslag

Aarli sier hun har et foreløpig utkast med regler som hun diskuterer med både representanter for pressen og med Riksadvokaten. Hun ønsker å involvere partene, sånn at hun ikke legger fram et forslag som er for kontroversielt for politikerne som skal ta stilling til hvordan reglene skal være.

– Jeg ønsker ikke å komme med et forslag som er helt dødfødt. I den grad jeg klarer å balansere forslaget, sånn at det har en sjans til å gå i gjennom, er det bra for alle parter.

Ikke rett til innsyn

I dag har norsk presse rett på innsyn i tiltaler som tas ut. Dette er en særrett som pressen har, og ikke resten av offentligheten.

I rettssalen er det derimot åpent for alle, og man kan få kunnskap om alle bevis som legges fram i retten. Men man kan ikke kreve innsyn eller få kopier av dokumenter som har vært presentert.

De fleste straffesaker ender ikke opp i retten. Mange blir henlagt, og mange blir også løst ved å gi forelegg, som man kan gjøre med alle lovbrudd som man kan gi bot for. Beslutningene om dette, så kalte påtalevedtak, har ikke offentligheten rett til å få innsyn i.

Offentligheten har heller ikke rett på innsyn i etterforskningsdokumentene.

– Veldig radikalt

Dette er i stor kontrast til Sverige, der alle påtalebeslutninger er offentlige og der alle saksdokumenter blir offentliggjort når en tiltale blir tatt ut.

– Det er en god del unntak også i Sverige, for eksempel noen personopplysninger som ikke blir offentliggjort, men sammenlignet med norsk rett, er det en veldig stor forskjell. Man får innsyn i dokumentene, og det gjør man til og med før de har vært ført for retten, som er veldig radikalt i europeisk sammenheng, sier Aarli.

LES OGSÅ:

Høyesterett behandler VGs innsynsanke i februar

Det er ikke noe mål å gjøre som Sverige, ifølge henne, men i utredningen ser hun på flere utfordringer med det norske systemet. For eksempel, så ser hun på om påtalebeslutningene bør være offentlige.

– Påtalemyndigheten har et ganske stort rom til å gjøre skjønnsmessige vurderinger om de skal henlegge en sak. Enda større nå på grunn av korona, når de kan henlegge hele saksgrupper for å unngå overbelastning av systemet. Men når man ikke har innsyn i disse påtalebeslutningene, er det vanskelig å ettergå skjønnsvurderingene. Dette kan være problematisk, sånn jeg ser det, sier hun.

– Skrive som en gal

Jussprofessoren ser også på om offentligheten bør få tilgang på dokumentene i en rettssak, og ikke bare muligheten til å være i rettssaken når de legges fram, slik det er i dag.

– I dag må journalistene gjerne skrive som en gal mens rettssaken pågår, sier hun.

Hun sier at dette regelverket stammer fra slutten av 1800-tallet, da det var langt færre dokumentbevis i en rettssak, og de dokumentene som ble lagt fram, var korte og oversiktlige.

– I økonomiske straffesaker i dag kan det være permer på permer med dokumentbevis, som gjør det mye vanskeligere for tilhørerne å følge med.

– Avhengig av forståelsesfull aktør

Dagens regler utelukker ikke at det kan gis innsyn i både dokumentbevis, etterforskningsmateriale og påtalebeslutninger, hvis man ber om det. Påtalemyndigheten har en viss anledning til å gå bort fra taushetsplikten, hvis det er en viktig nok grunn.

– Flere jeg har snakket med sier at det er veldig tilfeldig hva man får innsyn i. Det avhenger av en forståelsesfull aktor, som forstår at det blir mer korrekt journalistikk hvis man får tilgang på dokumentene, og ikke kun må basere seg på notatene man har tatt under rettssaken.

Aarli vil ikke på dette tidspunktet si hvilke endringer hun vil foreslå i den ferdige utredninga, men er åpen om at hun ønsker større innsyn for offentligheten og et mer oversiktlig regelverk.

– Jeg håper å legge til rette for en klargjøring og i alle fall en viss utvidelse av adgangen til innsyn i både etterforskningsfasen og i saker som har blitt behandla i domstolen.

For ordens skyld, Ragna Aarli er svigerinna til Journalistens redaktør Roger Aarli-Grøndalen.

LES OGSÅ:

– Ikke greit å nekte innsyn i antall pasienter innlagt med covid-19