Hege Lamark omkranset av Kari Anne Skoglund (eksamen 2008) Framtid i Nord, Siri Nybakk (2006) Rana Blad, Andrea Hegdahl Tiltres (2007) Nordlys, Skjalg Fjellheim (1991) NRK Troms og Finnmark og Thor Anders Angelsen (2008) Finnmarken. Foto: Martin H. Jensen
Hege Lamark omkranset av Kari Anne Skoglund (eksamen 2008) Framtid i Nord, Siri Nybakk (2006) Rana Blad, Andrea Hegdahl Tiltres (2007) Nordlys, Skjalg Fjellheim (1991) NRK Troms og Finnmark og Thor Anders Angelsen (2008) Finnmarken. Foto: Martin H. Jensen

Tre av fem ble journalister

TROMSØ (Journalisten): Hege Lamark har sjekket 503 tidligere studenter.

Publisert   Sist oppdatert

Medieforsker Hege Lamark ved Høgskolen i Bodø har gjennomført en undersøkelse om hvordan det gikk med karrieren til deres tidligere studenter. Undersøkelsen omfatter de 20 første kullene ved studiet i Bodø.

Resultatet er klart: 61 prosent av studentene er i redaksjonelle stillinger. Av disse igjen er 20 prosent i arbeid i en riks- eller regionavis, 26 prosent arbeider i radio eller tv, 32 prosent jobber for en lokalavis mens 22 prosent arbeider i en annen redaksjon, som fagpressen.

Studerer

Av den totale «kaka» er 11 prosent å finne i informasjonsarbeid, 16 prosent har valgt seg et annet yrkesløp og 12 prosent er ikke i jobb.

– En stor del av disse er i studier. Ti år etter eksamen er det 1 prosent av mennene og 9 prosent av kvinnene som ikke var i jobb. Av kvinnene oppgir de fleste at de studerer, sier førstelektor Hege Lamark ved senter for journalistikk på Høgskolen i Bodø.

Lamark har intervjuet nær samtlige av de 503 tidligere studentene selv. Hun forteller at 503 mennesker representerer en svarprosent på 98 prosent, noe Lamark karakteriserer som voldsomt bra.

Paradoks

Lektoren forteller at hun spesielt ble fascinert av mønsteret i karrieren til de kvinnene som har arbeidet som journalister i flere år. Lamark forklarer at mange av kvinnene i undersøkelsen forlater redaksjonene til fordel for arbeid i andre bransjer, eller fordi de velger å studere. Det synes Lamark er et paradoks siden kvinnene gjennomsnittlig har høyere utdanning enn menn.

– Men likevel trekker de slutningen at de må utdanne seg mer. Jeg var helt uforberedt på at såpass mange erfarne kvinnelige journalister sluttet. Det har aldri vært i fokus på dette i utdanningen heller. Alle de norske journalistutdanningene tar opp litt over 50 prosent kvinner. Det har vært flertall av kvinner på utdanningen i alle år, sier førstelektoren og fortsetter:

– Vi produserer flere kvinnelige journaliststudenter, men målt i prosent er det flere menn som blir journalister. Det er også flest menn som blir værende i jobben ettersom årene går. Vi i utdanningen burde stoppe opp og spørre hva dette kommer av. Forbereder vi kvinnene dårligere på den redaksjonelle virkeligheten?

Myter

Av samtlige kull som har tatt eksamen ved Høgskolen i Bodø, ble 87 prosent av dem som gikk ut i arbeid etter endt utdanning journalister. Tilsvarende tall for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Volda var 75 prosent i 2001, samme år var tallet 79 prosent ved Høgskolen i Bodø.

Lamark forteller at det fortsatt er mye data som skal analyseres, nærmest nok til å holde henne sysselsatt resten av livet. Men utover tallene hun presenterte under Svarte Natta i Tromsø, har hun blant annet funnet informasjon som slår i hjel en og annen myte.

– Det er en hel del ting jeg ikke har funnet ut av, men en ting er klart: Spør du en gjennomsnittlig journaliststudent, vil han/hun si at hvor man har praksisplass får mye å si for videre karrieren. Hos våre tidligere studenter er det forbløffende mange som ikke fortsatte å arbeide ved praksisplassen etterpå. Det er knapt 20 prosent av Bodø-studentene som er i praksisredaksjonen inntil ett år.