Hvert fjerde NJ-medlem sier kritiske synspunkter på jobben møtes med uvilje fra leder

Når medieorganisasjonene arrangerer frokostmøte om ytringsfrihet i arbeidslivet fredag morgen 3. februar, er det blant annet med ferske tall om hvordan det står til i nettopp mediebransjen som bakteppe.

En nylig undersøkelse utført av Norsk Journalistlag (NJ) i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet, viser at mange NJ-medlemmer opplever press på sin ytringsfrihet på arbeidsplassen:

25 prosent av de svarende sier seg helt eller delvis enig i denne påstanden i undersøkelsen: «Jeg blir møtt med uvilje fra leder dersom jeg kommer med kritiske synspunkt om forhold på jobb».

– Altfor høyt

Tallene går fram i NJs ferske høringssvar til Ytringsfrihetskommisjonens rapport.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad forteller at organisasjonens klubbledere og tillitsvalgte merker situasjonen på kroppen:

– Vi må tenke annerledes om ytringsfriheten

– Vi opplever over tid at flere medlemmer ber tillitsvalgte ta opp ting de strengt tatt kunne tatt opp selv, fordi de frykter konsekvensene, sier Tryggestad.

Så kan man diskutere om konsekvenser for å ta opp kritiske synspunkter er reelle, eller mest en opplevd frykt:

– Men begge deler er like ille. Hvis ansatte opplever en frykt for hva som kan skje når de tar opp kritikk internt, trenger ikke konsekvensen å være der. Resultatet blir det samme; at man ikke tar det opp, sier NJ-lederen.

Som slår fast at 25 prosent som forteller om «uvilje fra leder» er en altfor høy andel.

– Når vi går ut og ber om større ytringsrom for de vi skal intervjue, bør vi som bransje sørge for ytringsrommet hos oss selv, og sånn sett tenke at vi bør være best i klassen.

Korrelerer med utbrenthet

NJ har også sett på om denne typen uvilje fra ledelsen korrelerer med svar om trivsel på arbeidsplassen, og oppsummerer at «liten vilje til kritiske synspunkter fra ansatte [henger] sammen med en signifikant lavere skår på trivsel og signifikant høyere skår på utbrenthet».

Når Ytringsfrihetskommisjonen i sin rapport skriver om ytringsfrihet i arbeidslivet generelt, viser de til ikke publiserte tall fra Medbestemmelsesbarometeret, der noe under halvparten svarer bekreftende på at «toppledelsen liker ikke at kritikkverdige forhold blir tatt opp».

Jevnt over blir takhøyden opplevd som noe høyere i privat sektor enn i offentlig, oppsummerer kommisjonen.

Arbeidsavtale begrenser

NJ-undersøkelsen viser også at 29 prosent oppgir at arbeidsavtalen deres begrenser mulighetene til å snakke/skrive offentlig om arbeidsplassen.

33 prosent svarer at avtalen ikke begrenser dem, mens en stor andel på 19 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet.

I høringssvaret vises det til at Fafo-forskningssjef Sissel Trygstad ser på den høye «vet ikke»-andelen som et tegn på at temaet i liten grad diskuteres og testes ut blant journalister når det gjelder deres egen arbeidsplass.

Fafos egen undersøkelse fra våren 2022 viser at nær halvparten av offentlig ansatte og fire av ti privat ansatte sier de har arbeidsavtaler som begrenser sine muligheter til å ytre seg offentlig om egen arbeidsplass.

Resultatene i NJ-undersøkelsen er basert på svar fra rundt 1900 medlemmer som enten er midlertidig eller fast ansatt, altså ikke frilansere og andre som ikke er i et ansettelsesforhold.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Sterk økning i andelen som varsler om seksuell trakassering i mediebransjen