Hvordan dokumenterer man etterretningsvirksomhet?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I dag publiserer NRK og våre tre nordiske søster-kringkastere dokumentarserien «Skyggekrigen».

Bakteppet er dramatisk. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar i fjor, er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa kraftig endret. Russland har vist at de ikke forholder seg til de internasjonale spillereglene, og vår verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Forholdet til vårt naboland i øst har på kort tid blitt veldig mye kjøligere.

Samtidig forteller en rekke kilder at den russiske etterretningsvirksomheten i Norden har økt den siste tiden. I den nye situasjonen er dette enda mer alvorlig. Det gjør oss mer sårbare, både som folk og samfunn. Derfor er det også viktig å fortelle om dette.

Brennpunkt-dokumentaren «Skyggekrigen» har blitt til i et samarbeid mellom undersøkende journalister i de nordiske allmennkringkasterne NRK, DR, SVT og Yle. Ambisjonen har vært å avdekke russisk etterretning og påvirkning i Norden. Arbeidet med serien har bydd på en rekke etiske, metodiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Skjulte kilder

Åpne kilder er alltid idealet, men ikke alle kilder kan være åpne. Kildevernet står derfor sterkt i journalistenes yrkesetikk. Det betyr at folk som tar kontakt og gir viktig informasjon under løfte om anonymitet, skal være sikre på at deres identitet ikke blir avslørt. I alvorlige saker som dette, der kilder risikerer represalier ved å snakke, er det helt avgjørende. Av hensyn til deres sikkerhet har vi valgt å anonymisere enkelte kilder i serien.

Når kilder anonymiseres, blir kildekritikken ekstra viktig. I saker preget av mye hemmelighold og lite tilgjengelig dokumentasjon, og der alle parter har sine narrativ og perspektiver som de er tjent med å spre videre, er det alltid en fare for at mediene blir brukt til å løpe kildenes ærend. Derfor er det viktig at vi kjenner deres identitet og har gjort grundige vurderinger av deres troverdighet. I tillegg har vi gjort det vi kan for å kontrollere deres opplysninger med andre kilder eller egne undersøkelser.

Som det kommer fram i serien, kan også enkeltjournalister og medier som bidrar til å kaste lys over hvordan det russiske regimet opererer, risikere ulike former for reaksjoner. Det har ført til noen ekstra sikkerhetstiltak gjennom hele prosessen.

Dokumentasjon?

Men hvordan dokumenterer man etterretningsvirksomhet? Det er vanskelig. Den ulovlige og uønskede etterretningen foregår i det skjulte, gjerne fordekt under andre helt vanlige og legitime gjøremål.

Vår vei inn i dette har vært å sette sammen opplysninger fra over hundre ulike kilder, kombinert med egne undersøkelser, for å se hvor langt det er mulig å komme i å avdekke Russlands etterretningskapasitet. Enkelte brikker mangler i dette puslespillet, men bildet som avtegner seg er likevel tydelig. Det viser en omfattende, systematisk og langvarig russisk etterretningsvirksomhet i Norden.

Tilsvar

Selv verdens sterkeste propagandamaskin har rett til samtidig imøtegåelse av slike beskyldninger. Både de russiske ambassadene, alle navngitte etterretningsoffiserer og andre som blir omtalt, har blitt kontaktet og har fått mulighet til å kommentere det som kommer fram i dokumentaren.

Ambassaden i Oslo går ikke inn i de konkrete eksemplene, men svarer generelt at de stadig får slike beskyldninger fra norske myndigheter, sikkerhetstjenester og medier, uten bevis. Ambassaden og de rederiene som har svart oss, sier at fiskebåtene driver vanlig, lovlig fiske, og oppholder seg i norske farvann helt i tråd med regler og avtaler.

Våre analyser av mange millioner av posisjonsdata viser at noen av fiskebåtene har et uvanlig bevegelsesmønster.

Noen ganger avbryter de fisket, og tar lange avstikkere til steder der det tilfeldigvis foregår en stor militærøvelse, eller der man får besøk av Nato-allierte fartøy. Andre velger store omveier, som tilfeldigvis går forbi flyplasser, broer, kaianlegg eller olje- og gassinstallasjoner.

Enkelte av disse manøvrene har kanskje naturlige og legitime forklaringer – selv om ingen av rederiene har opplyst noe sånt til oss. Ser vi fartøyenes bevegelser i det store bildet, kombinert med funn av militært kommunikasjonsutstyr ombord, mener vi det er viktig å synliggjøre kapasiteten som ligger i den russiske fiskeflåten som opererer langs vår kyst.

Teksten er først publisert på nrk.no. Gjengis med tillatelse.

LES OGSÅ:

NRK-prosjektet ble brått ekstra aktuelt etter russer-utvisningene