Hvem tenker på jenta?

Ei 16 år gammel jente er forsvunnet i Drammen. Det er lett å forstå fortvilelsen til foreldre, familie og venner. Men hvor er vurderingsevnen til alle de som sprer navnet og bildet av henne? Er det noen som tenker på jentas videre liv?

Personvern?

Politiet var kjapt ute og etterlyste 16-åringen på Twitter. Navn og bilde ble lagt ut, og det ble også opplyst at jenta hadde stukket av fra en institusjon. Politiet burde være de første til å vite at dette er ganske vanlig.

Foreldrene og familien opprettet en egen side på Facebook. Brukerne av sosiale medier ble bedt om å spre etterlysningen videre, og det tok ikke lang tid før meldingen om forsvinningen nådde Telemark.

Flere politikere, advokater og andre samfunnsaktører delte etterlysningen, men var det noen av dem som tenkte på personvernet til jenta da de delte navnet og bildet av henne? Mange av disse ivrige Facebook-brukerne pleier å være flinke til å fortelle hvor viktig det er med respekt for barna…

Det ble et voldsomt engasjement, og flere av de største avisene publiserte bilder av den navngitte jenta. Men i kampen om å være kjappest ute med etterlysingen, glemte nok både journalister og redaktører enkel research og elementær etikk.

Kom til rette

Dersom noen hadde gjort et navnesøk på nettet, ville de fort forstått at den etterlyste jenta hadde store problemer, og at hun var i en situasjon hvor det ikke er uvanlig å stikke av i noen dager.

Isteden fortsatte familie, politi, nettbrukere og medier å spre jentas navn på nettet. Til og med da hun dukket opp i god behold, valgte de fleste å publisere identiteten hennes. Hva var hensikten med det?

Vi kan aldri vite hva som har skjedd med ei tenåringsjente som er borte, men skaden vi kan påføre den savnede ved identifisering er nesten alltid større enn effekten av etterlysningen.

Fortiden

For en stund siden snakket jeg med en 26 år gammel kvinne som ble etterlyst med navn og bilde for ti år siden. Saken dukker fort opp når vi googler navnet hennes.

Kvinnen har skaffet seg god utdanning, men hun sliter med å få seg jobb. Noen dagers «opprør» for ti år siden, som førte til en identifisert etterlysning i flere medier, har ødelagt mye for henne. Hvem vil vel ansette en tidligere rømling?

Beskyttelseskrav

Familie, venner, kjente og ukjente har gode hensikter når de etterlyser personer på nettet. «Hva hvis min lille innsats kan bidra til at hun blir funnet?», tenker sikkert mange.

Men ikke glem at forsvinninger kan skyldes så mangt, og at 16 år gamle jenter også har krav på beskyttelse. Mediene har sin Vær Varsom-plakat, men kanskje det er på tide at også politi, barnevern og foreldre får noe liknende?

Jenta var borte noen dager, men på nettet kommer hun aldri til å forsvinne.

Lars Kittilsen er ansvarlig redaktør i Varden. Kommentaren stod også på trykk i avisens lørdagsutgave.