Norsk Journalistlags landsstyre vedtok onsdag en svært kritisk uttalelse om EUs direktiv om lagring av data fra elektronisk kommunikasjon. Formålet med datalagringsdirektivet, som ble vedtatt i 2006 og som nå er sendt på høring i Norge, er å harmonisere lovgivningen om datalagring i medlemslandene.
Hensikten er ifølge regjeringens høringsnotat å gi politi- og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.
Frykter for kildevernet
Dersom direktivet blir norsk lov frykter NJ at myndighetene vil kunne fange opp kommunikasjon mellom journalister og deres anonyme kilder. Direktivet vanskeliggjør ifølge NJ muligheten for å kommunisere sporfritt, og truer derfor den frie journalistikken.
– Presseorganisasjoner over hele Europa har advart mot dette direktivet, som kan føre til avsløring av anonyme kilder. Det innebærer i tilfelle et betydelig inngrep i ytringsfriheten, den frie journalistikken og kildevernet, advarte NJ-advokat Ina Lindahl da hun redegjorde for saken i landsstyret.
De ansvarlige departementene sendte ut sitt høringsnotat 8. januar, med svarfrist 12. april. Det er uenighet blant regjeringspartiene om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Arbeiderpartiet er i utgangspunktet for, mens SV og Senterpartiet går imot.
Advarer mot konsekvenser
I sin høringsuttalelse konsentrerer NJ seg om høringsnotatets punkt 5 om forholdet til journalisters kildevern. Det vil si bevisfritaket for opplysninger om hvem som er kilden til informasjon som er betrodd journalister i deres journalistiske virksomhet.
NJ advarer mot en rekke uheldige konsekvenser av å innføre datalagringsdirektivet i norsk rett. Det vil etter NJs oppfatning kunne oppstå konfliktsituasjoner som er i strid med kildevernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og Europarådets prinsipper om kommunikasjonsfrihet på internett.
«Direktivet kan følgelig ikke implementeres i norsk rett uten klare begrensninger av hensyn til journalisters rett til kildevern», konkluderer NJ.
Foreslår begrensninger
Organisasjonen foreslår at eventuelle lovendinger ikke skal åpne adgang til:
* Å rette direktivets aktivitetsplikter direkte mot journalisters virksomhet
* Å bruke direktivets metoder i den hensikt å avdekke en kildes identitet
* Å fange opp kommunikasjon mellom journalist og kilde som utilsiktet
konsekvens av direktivet
* Å bruke materiale som er framkommet i henhold til direktivet, og som er egnet til å avsløre kilders identitet, som bevis i en straffesak.
Landsstyret slår fast at NJ ikke bare er juridisk, men også politisk, uenig i å innføre direktivet.
Reagerer sterkt
NJ reagerer spesielt sterkt på en formulering i høringsnotatet:
«Selv om en innføring av Datalagringsdirektivet vil kunne medføre enkelte utfordringer for kildevernet, mener departementene før høringen at det ikke vil innebære uforholdsmessige inngrep.»
– En tynnere forvaltningsmessig behandling av et så viktig spørsmål har NJ neppe sett. Hvilke rettskilder er benyttet i denne vurderingen? Hvilke utfordringer er det
departementene sikter til? spør NJ i sin uttalelse.
På bakgrunn av det NJ omtaler som «departementenes manglende uredning av spørsmålet», velger organisasjonen å redegjøre for relevante forhold knyttet til EMK artikkel 10.
Kan nekte å svare
NJ påpeker at norske og internasjonale kildevernregler representerer et unntak fra prinsippet om fri bevisføring og den allmenne forklarings- og bevisplikten, og at reglene innebærer begrensninger i adgangen til å føre bevis.
«Det innebærer at pressefolk ikke trenger å fortelle retten hvem deres anonyme kilder er. Pressefolks bevisfritak kommer inn ved alle trinn i domstolsbehandlingen, inkludert forliksrådet», skriver organisasjonen.
– Uholdbar påstand
Ifølge høringsnotatet kan det stilles spørsmål ved hvor langt begrensningene i adgangen til å ta beslag rekker, i tilfeller der journalisten er den mistenkte. Dette mener NJ er en rettslig uholdbar påstand.
«Begrunnelsen for kildevernet og ønsket om å verne medienes funksjon som samfunnsinstitusjon tilsier at personkretsen som kan påberope seg beskyttelsen, er representanter for massemediene. Kildevernreglene har størst praktisk betydning for journalistene», mener NJ i sin høringsuttalelse.
NJ samarbeider med Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund om synspunkter på datalagringsdirektivet. De tre organisasjonene utarbeider imidlertid separate høringsuttalelser.
