Debatt:

«Da Politiregisterutvalget ble satt i arbeid, hadde vi forhåpninger om at det kunne føre til en mer helhetlig vurdering av feltet», skrive NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.
«Da Politiregisterutvalget ble satt i arbeid, hadde vi forhåpninger om at det kunne føre til en mer helhetlig vurdering av feltet», skrive NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Skuffende forslag om politiregistrene og PST

Følger ikke de alminnelige rettsprinsippene om åpenhet og innsyn

Publisert

Innlegget ble først publisert i Politiforum.

Justis- og beredskapsdepartementets forslag til regler om innsyn i politiregistrene og overfor PST strider mot rettstilstanden på andre fagfelt. Forslagene følger ikke de alminnelige rettsprinsippene om åpenhet og innsyn.

Da Politiregisterutvalget ble satt i arbeid, hadde vi forhåpninger om at det kunne føre til en mer helhetlig vurdering av feltet. Men dessverre ble Politiregisterutvalgets utredning i 2003 – og ikke minst etterfølgende arbeid med lov og forskrift – en skuffelse. Regelverket på området er blitt enda mer ugjennomtrengelig og prinsippløst.

Viktig med arkivtilgang

Uten noen drøftelse av innbyggernes innsynsrettigheter i politiregistrene, velger departementet å foreslå at opplysningene i disse etter en tid skal tilintetgjøres. Befolkningens behov for arkivering og tilgang til historiske forhold, er oversett i lovforslaget.

Det er ingen tvil om at det er nyttig for den samfunnsviktige journalistikken å ha tilgang til materiale fra politi og påtalemyndighet som er overført til Arkivverket.

Det er ingen tvil om at det er nyttig for den samfunnsviktige journalistikken å ha tilgang til materiale fra politi og påtalemyndighet som er overført til Arkivverket. Dette gjelder særlig i gravejournalistikkens research-fase. Mediene kan sette saker inn i en større sammenheng, og for eksempel gjennomføre analyser av sammenliknbare saker over tid.

Arkivinstitusjonene er forvaltningsorganer, og de alminnelige innsynsrettighetene i offentlighetsloven gjelder også for alt offentlig innhold i arkivdepotene, uansett hvor gammelt det er.

Lydlogg og hvitvasking

Et eksempel på slik viktig informasjon er politiets lydlogg. Det er uttrykkelig slått fast av Lovavdelingen i 2012 at slike logger er et dokument i offentlighetslovens forstand. Dersom informasjonen skal unntas fra innsyn, må noen av unntaksbestemmelsene i loven komme til anvendelse.

Flere politimestre har de senere årene praktisert meroffentlighet og gitt ut kopier til mediene etter at taushetsbelagte opplysninger er nøytralisert eller fjernet. Historiske lydlogger kan naturligvis også få allmenn interesse, og må derfor arkiveres i fremtiden.

Det samme gjelder opplysningene i Hvitvaskingsregisteret. Uten å kunne vise til et eneste eksempel, konkluderer departementet med at «tungtveiende personvernhensyn» tilsier at opplysningene i registeret bør tilintetgjøres. Også her har departementet lagt seg på en linje som ikke samsvarer med andre fagfelts vurderinger av personvernet. I

Finansdepartementets pågående høringsarbeid med register over reelle rettighetshavere, heter det at det ikke foreligger innsigelser med hensyn til personvernet, fordi «det dreier seg om engasjementer av økonomisk karakter, som generelt er av offentlig interesse.»

Åpenhet rundt PST

Departementet glipper også i hvilke innsynsrettigheter som i dag gjelder overfor PST, og hvilke rettslige rammer som ligger i lovverket vårt for å kunne begrense dette ytterligere.

For å skape legitimitet og tillit hos befolkningen, må PST vise åpenhet rundt alt det er mulig å være åpen om. Unødvendig hemmelighold svekker forutsetningene for en kunnskapsbasert offentlig debatt om hvilke handlingsrom tjenesten bør ha. Det demokratiske underskuddet må kompenseres med større åpenhet om de sidene ved tjenestens virksomhet som det kan snakkes om.

Likevel foreslår departementet at befolkningen ikke skal ha rett til innsyn etter offentlighetsloven hos PST. Men tjenesten i sin helhet er ikke unntatt lovens virkeområde i dag. Det er uttrykkelig presisert i en kongelig resolusjon fra 2008.

Det stemmer at det i politiregisterloven er gitt anledning til å fravike plikten til å vurdere merinnsyn etter offentlighetsloven. Men denne adgangen gjelder ikke for «politiets forvaltningsvirksomhet eller sivile gjøremål» (§ 66 tredje ledd, jf. §3).

Det innebærer at for eksempel enkelte innkjøp eller administrative spørsmål hos PST, skal være åpent tilgjengelig etter offentlighetsloven. Denne delen av innbyggernes innsynsrett kan dermed ikke innskrenkes av departementet i politiregisterloven.

Forslaget må derfor skrinlegges.

Powered by Labrador CMS