Hver fjerde nordmann mener pressestøtten gjør mediene mindre kritiske

Gjennom en spørreundersøkelse utført av analyseselskapet InFact på oppdrag fra Journalisten, kommer det blant annet frem at nærmere 25 prosent tror pressestøtten fører til mindre kritisk journalistikk om myndighetene.

Spørreundersøkelsen er besvart av 1011 personer, og svarene er kategorisert ut fra kjønn, alder og bosted.

Undersøkelsen har også kartlagt hvilken politisk vridning folk oppfatter at norske journalister har.

– Hadde ikke vunnet valg

Deltakerne har svart på spørsmålet «tror du pressestøtten gjør norske medier mindre kritiske til myndighetene?», med svaralternativene «ja», «nei» og «vet ikke».

24,5 prosent svarer «ja», og mener at pressestøtten gjør norske medier mindre kritiske til myndighetene. Blant dem er andelen menn høyere enn kvinner, med 31,2 prosent menn og 17,8 prosent kvinner.

– Det er ikke en ubetydelig andel, men de hadde ikke vunnet noe valg heller, forklarer fagsjef og COO i InFact, Knut Weberg.

Drøyt en av tre, nærmere bestemt 37,7 prosent, svarer kategorisk «nei» på spørsmålet om pressestøtten gjør mediene mindre kritiske. Det mener ti prosent flere menn enn kvinner.

De største kjønnsforskjellene ser man derimot på andelen som har svart «Vet ikke». Nesten dobbelt så mange kvinner som menn, med henholdsvis 49,4 og 26, 3 prosent, svarer at de ikke vet. Ifølge Weberg er det langt fra uvanlig med en overvekt av kvinner på dette svaralternativet.

• LES OGSÅ: Ser på skepsis til mediestøtte som sunnhetstegn

Høyere skepsis blant de eldre

Undersøkelsen har også kartlagt aldersforskjellene blant meningene om pressestøttens innvirkning på mediene. Resultatene viser at andelen som svarer nei på spørsmålet, synker med alderen.

– Skepsisen er altså høyere blant eldre, sier Weberg, og henviser til at 41,3 prosent av de mellom 18 og 29 år svarer nei. Blant de over 65 år svarer 32,9 prosent det samme.

Blant de som mener at pressestøtten faktisk fører til mindre kritisk journalistikk, er andelen størst blant 30- til 44-åringer. Store forskjeller er det ikke, men 28,8 prosent i denne aldersgruppen svarer ja, sett mot 21, 5 prosent av de mellom 18 og 29 år.

Peker mot skepsis i Nord-Norge

Ser man på de regionale forskjellene, skiller Nord-Norge seg ut med færrest «nei» og flest «vet ikke». Kun 30,6 prosent i Nord-Norge svarer altså et klart «nei» på om pressestøtten fører til mindre kritisk journalistikk. På Vestlandet og i Oslo svarer derimot 45,9 og 45,4 prosent det samme.

– Det ser ut til at tilliten til mediene er høyere der enn i Nord-Norge. Det kan se ut som at det ilegger en skepsis – at de i nord er så langt unna, forklarer InFact-fagsjefen.

Nord-Norge skiller seg også ut ved å ha den desidert største andelen som svarer «Vet ikke». Her har 46,9 prosent av deltakerne ingen spesiell formening om pressestøttens påvirkning, sett mot 29,2 prosent i Oslo.

Blant dem som svarer ja på spørsmålet om pressestøtten fører til mindre kritisk journalistikk, er ulikhetene mellom landsdelene minimale.

LES OGSÅ:

Dobbelt så mange menn som kvinner oppfatter journalister som venstrevridde