– Sunnhetstegn at befolkningen er skeptisk til myndighetenes økonomiske støtte av redaktørstyrte medier

Tidligere denne uken publiserte Journalisten resultatene fra en spørreundersøkelse utført av analyseselskapet InFact. Der kom det frem at hver fjerde nordmann mener pressestøtten gjør norske medier mindre kritiske til myndighetene.

I 2022 skal Medietilsynet dele ut rundt 390 millioner kroner til mottakere av produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, populært kalt pressestøtten.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, mener funnene er interessante, men ikke veldig overraskende.

– Det er jo faktisk et sunnhetstegn at befolkningen er skeptisk til myndighetenes økonomiske støtte av redaktørstyrte medier. Ideelt sett burde det vært slik at vi kunne opprettholdt et mediemangfold uten noen form for støtte, men slik er det ikke, sier hun til Journalisten.

– En armlengdes avstand

Generalsekretæren forklarer at dagens støtteordninger er utformet slik at man har mest mulig objektive kriterier, slik at støtten ikke skal ha noen innvirkning på de redaksjonelle beslutningene som tas.

BAKGRUNN:

Hver fjerde nordmann mener pressestøtten gjør mediene mindre kritiske

– Både fra politisk nivå og fra mediene er man svært opptatt av å ha en armlengdes avstand mellom de som har ansvar for mediepolitikken og mediene, sier Nybø og legger til:

– I Norge har vi hatt mediestøtte i over 50 år. Vi har sett at de mediene som har fått slik støtte ikke har vært mindre kritiske enn andre medier.

Presseetisk forpliktelse

Til tross for at Nybø ikke er overrasket over tallene fra undersøkelsen, får det henne til å tenke på viktigheten av at mediene, medieorganisasjoner og at myndighetene er åpne om hvordan støtteordningene fungerer.

– Mange redaktører, øvrige medieledere og vi som jobber i medieorganisasjonene kjenner ordningene i detalj. Det gjør også mediepolitikerne og byråkratiet. Da kan vi ofte havne i den fellen at vi tenker at dette er helt åpenbart for publikum også, men det trenger det ikke være, sier Nybø.

Derfor mener hun at bransjen bør være enda flinkere til å forklare hvordan mediestøtten er lagt opp. Det gjelder alt fra momsfritak og finansieringen av NRK, til innovasjonsstøtten og det såkalte produksjonstilskuddet.

– Åpenhet og transparens er alltid et gode, og vi er jo også presseetisk forpliktet til å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av journalistikken, avslutter generalsekretæren.

LES OGSÅ:

Varsler protest mot pengekrav fra Medietilsynet: – En skandale