– Det fins et ganske stort kommersielt marked for fotojournalistikk, sier DNs Ingeborg Volan

– Brukes foto riktig, er det potensielt lønnsomt, sier redaktør for leserengasjement i DN, Ingeborg Volan til norske og danske fotosjefer.

Torsdag var de samlet til et felles møte under Dokfestivalen i Fredrikstad. Det er første gang en slik samling blir arrangert, og Volan var invitert for å redegjøre for hvordan bildejournalistikk fører flere lesere bak betalingsmuren.

– Det finnes masse eksempler på at foto og video drar lesere og selger abonnementer. Og det har jo en direkte effekt på topplinjen til mediehusene, sier Volan til Journalisten.

– Fotosjefen kan bli økonomisjefens beste venn.

– Hvordan?

– Det er her det blir interessant. Det handler om å forstå hvilket medium du jobber i. Hva er viktig for mediehuset å fortelle at de er gode på? Og ikke minst hvem er leseren? Visuell journalistikk må begrunnes strategisk.

Bildeserier selger abonnementer

Før hun begynte å jobbe i DN i februar i år, var Volan utviklingsredaktør i Adresseavisen i to år. Erfaringen hennes derfra, var at fotoavdelingen hadde en forståelse for det kommersielle potensialet i visuell historiefortelling, og at de var ivrige etter å finne løsninger som fungerte godt. De opparbeidet seg den tekniske forståelsen, og har skapt en kultur hvor fotografene går til en utvikler eller en designer for å lage den digitale presentasjonen sammen.

– En fotoavdeling som har vilje, meninger og vil leke, blir en partner og en ressurs for ledelsen i avisen, mener hun.

Hun forteller at Adressa har solgt veldig mange abonnementer på bildeserier fra lokale hendelser. To visuelle prosjekter fra Trondheim marathon i fjor, var til sammen satsningen som solgte nest flest abonnementer i 2017.

– Hvordan måler dere dette?

– Vi vet om en sak har solgt abonnementer, og hvor mange som leser den. Vi analyserer hvor mange som ser en video og hvor lenge den sees.

Analysebaserte målinger gjør det mulig å være ganske treffsikker, ifølge Volan.

– Nå må vi gjøre jobben med å bruke kunnskapen til å forbedre journalistikken. I noen tilfeller har dette fått oss til å se verdien av bildet, forteller Volan.

Akkurat hva slags type fotojournalistikk som gjør leseren villig til å betale, har hun ikke målinger på. Men at god fotojournalistikk selger, er hun overbevist om.

Nysgjerrighet på nye formater

Volan mener det er viktig at sjefene forholder seg til strategien i mediehusene de er en del av, og tenker på hvordan foto kan bidra til den. Mens det er viktig å bygge videotrafikk for noen, er det relevant for andre å få en sterkere posisjon på mobil, mener hun.

– Spørsmålet blir da hva de som jobber på den visuelle siden kan gjøre for å bidra her, sier hun.

Redaktøren trekker også frem at det er smart å forholde seg aktivt til analyser, for å få en oversikt over hva som fungerer - og så levere det.

Fotografene bør kunne nok om de ulike plattformenes muligheter og fordeler, slik at de alltid kommer tilbake fra en jobb med noe som fungerer. Sist men ikke minst må fotoavdelingene utnytte at de sitter på en spesialkompetanse som mange medieledere ikke har.

– Mange av de nye publiseringsplattformene er bildedrevne. Her har fotoavdelingene en unik sjanse til å gi råd i forhold til hva som er mulig, og hva som er en smart presentasjon av ulike prosjekter. Nysgjerrigheten for nye formater som jeg kjenner fra fotografer, er veldig spennende.

– Hva betyr det for bildejournalistikken?

– Det er litt opp til fotosjefer og fotojournalister. Her ligger det muligheter til å være en del av det strategiske arbeidet i mediet. Å være med der det tjenes penger, gir innflytelse. Det kan dokumentere verdien av fotojornalistikken og potensielt gi foto høyere status.