Fotograf Ingerid Jordal sammen med nissefar i julenissens landsby i Rovaniemi. Foto: Privat
Fotograf Ingerid Jordal sammen med nissefar i julenissens landsby i Rovaniemi. Foto: Privat

Sky kontoret som pesten, er Ingerid Jordals tips for å finne gode saker

MORGENRUTINEN: Synes det er mye gravalvor hos norske dokumentarfotografer.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Ingerid Jordal er frilansfotograf og journalist med base på Voss.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

–Kaffi!

– Hva har du på nattbordet?

– Ørepropper. Skal jeg gjøre noe fornuftig, må jeg sove godt.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Tidlig på dagen får jeg nyheter fra radio. Noen dager når jeg har mye å gjøre, lar jeg bevisst være å skru på noe for å ikke bli distrahert. Da får jeg gjerne en sånn «Shit! Har 3. verdenskrig begynt i dag?» litt utpå dagen. Og da sjekker jeg VG først.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Vanskelig å velge mellom «Finnmark forblir eget fylke» og «Finnmark blir egen stat». Men siden vi er i den navlebeskuende medieverden, kan jeg nøye meg med «Journalisten dekker lokalavisenes landsmøte». Det ville vært en nyhet.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Da jeg jobba daglig i avis, var Snapchat et fantastisk verktøy for å få tips og komme i kontakt med kilder. Har også fått mye bra stoff ut fra statistikk. Nå for tida jobber jeg mest med større prosjekter som jeg må drive frem selv, og må derfor forankre det litt i egne interesser. Men de kommer jo fra et sted. Det hjelper å lese romaner. Og sky kontoret som pesten.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Akkurat nå har jeg lyst til å portrettere en kvinne på 82 år som er aktiv elgjeger. Helst midt i vomminga av en storokse. Fordi jeg innbiller meg at det ser helt rått ut. Og at hun har noen interessante erfaringer å dele med oss.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en fotograf?

– Kan jeg bli med deg hjem?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Nysgjerrighet og mot.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Klarer ikke huske det siste, men noe av den beste norske journalistikken jeg hører er Espen Thoresen sine radiodokumentarer. Lar meg alltid forbløffe av hvor frekk og høflig han er på samme tid, og hvordan han både gir av seg selv og får noe igjen fra intervjuobjektene. Blir veldig inspirert av det.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Store saker der kjendiser står frem om noe privat og gjerne tragisk... Og så kommer det frem etter noen avsnitt at dette kann en også lese mer om i en selvbiografi som kommer ut om to dager. Lanseringssaker er en ærlig sak, men når noe som likner stygt på reklame er bærende reportasjer i et stort magasin begynner jeg å lure. Vet ikke om dette er spesielt norsk. Men det er gjesp.

– Hva blir viktig for utførelsen av fotografyrket framover?

– Å gjøre seg selv uunnværlig ved å være en aktiv og idérik journalist som driver frem egne saker. Prioritere vekk saker som ikke trenger en fotograf, og fokusere på de som verkelig trenger det. Være positiv og litt streng.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– At vi ikke lenger oppleves som så viktige i hvermannsen sine liv som før.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Sånn akkurat nå: Et bilde av Trine Skei Grande der lyset i taket skaper en glorie bak hodet hennes, brukt i en sak om religion. Fotograf er Jan-Morten Bjørnbakk. (Enkel) humor og subjektivitet er det ikke for mye av i fotojournalistikken! Er så mye gravalvor hos de norske dokumentarfotografene, med Rune Johansen og Helge Skodvin som befriende unntak.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Skjer kun når jeg er til fjells. Har gitt opp å slåss mot telefonavhengigheten.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg sovner.

Powered by Labrador CMS