Ingrid Betancourt. Foto: Kathrine Geard
Ingrid Betancourt. Foto: Kathrine Geard

– Ikke steng terroristene ute

FREDRIKSTAD (Journalisten): Ingrid Betancourt etter seks og et halvt år som kidnappet i jungelen.

Publisert Sist oppdatert

Den colombianske geriljabevegelsen FARC kidnappet presidentkandidat Ingrid Betancourt i februar 2002. Hun ble befridd i juli i år. I dag holder hun tale ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad, som vi overfører direkte på nett-tv.

Som mennesker

Under den brutale behandlingen terroristene i FARC utsatte henne for, var Bibelen og radiomeldinger fra familien Betancourts største trøst og støtte. Hun har endret syn på ekstremistene, men ikke på deres menneskelighet.

– Etter 11. september mener veldig mange at vi ikke skal ha noen kontakt med terrorister. De oppfører seg som terrorister, men er likevel på noen vis som andre mennesker. FARC er følsomme for hvordan verden oppfatter dem, sa Betancourt på en pressekonferanse i går kveld.

Ikke idealister

Den 47 år gamle fransk-colombianeren er begeistret for utfallet av det amerikanske valget. Hun hørte Barack Obamas navn første gang på radio under fangenskapet, og mener den nyvalgte presidenten kan foreta et brudd med amerikansk selvopptatthet.

Det er likevel klart at mer enn seks år som fange har gjort slutt på romantiske forestillinger om den voldelige venstresiden:

– De kjemper ikke for idealer, det er bare polish over noe annet. FARC er et narkokartell. Krigen har gitt dem maktbase og løst problemer for dem, fred har ikke appellert til bevegelsen.

Betancourt er positiv til president Alvaro Uribes kamp mot ekstremistene, men advarer likevel sterkt mot en dogmatisk holdning til kontakt med dem.

Ord mot vold

Kravet om ikke å forhandle med terrorister, slår etter ekspolitikerens mening sterkt tilbake på ofrene deres. Hvis kidnapperne forties, blir det også stille om de kidnappede. Under årene i fangenskap, var meldinger på radio fra de bortførtes familier deres eneste lysglimt. Samtidig er kritisk omtale en mulighet til å påvirke ekstremistenes taktikk.

Colombiansk radio sendte hver dag fra klokka 17 til 18 et program der pårørende fikk sende slike hilsener, og Betancourt fortalte at moren hennes sto i kø nesten daglig for å få sitt budskap fram til datteren som kanskje kunne lytte.

Fortsatt sitter 26 fra Betancourts gruppe fanget, og rundt 3000 andre er gisler i hjemlandet. Hun har lagt all partipolitikk på hylla og sier hun tilgir sine torturister.

– Hvis vi snakker med dem, viser vi samtidig at de tar feil. Terrorister hevder at de aldri blir hørt og derfor er tvunget til vold. Vi kan demonstrere at kidnappingene og drapene er sinnssyke. Det er ord mot vold.