Historien om Jannes historie

Da Bergens Tidende over to dager publiserte historien om Janne, ble oppmerksomheten fra leserne enorm.

Publisert Sist oppdatert

Dersom du ennå ikke har lest Jannes historie finner du del 1 her og del 2 her.

– Den sterke historien om omsorgssvikten Janne opplevde har vakt stor oppmerksomhet. Hvor­dan be­gyn­te det?

– Før jul skrev BT om Cath­rine Lang­fjell Tors­vik, som voks­te opp med rus og mang­len­de om­sorg uten at noen meld­te fra. Da­gen et­ter ble vi kon­tak­tet av Kris­tin White­house, som skrev at hun i 13 år had­de tenkt på å tip­se avi­sen om his­to­ri­en til ven­nin­nen Jan­ne. Hun sa at Jan­ne vil­le likt å for­tel­le his­to­ri­en sin slik Cath­rine gjor­de det, sier In­gunn Rø­ren.

– Vi fikk rundt 30 av Jannes uda­ter­te brev fra Kris­tin og så at det lå en spe­si­ell his­to­rie der. Vi gikk først gjen­nom brev for brev, log­get det vik­tig­ste og la det inn i en tids­lin­je, sier Ing­rid Fred­rik­sen.

– Hvor­dan or­ga­ni­ser­te dere ar­bei­det vi­de­re?

– Vi ble med Kris­tin til sy­ke­hjem­met der Jan­ne bor og hil­ste på hen­ne. Vi viss­te at hun had­de en hjer­ne­ska­de, men ble po­si­tivt over­ras­ket over hvor godt Jan­ne kom­mu­ni­ser­te. Vi øns­ket å for­sik­re oss om at hun for­sto hva det in­ne­bæ­rer å være i avi­sen. Med få ord sa hun «Hjel­pe and­re», «si sann­he­ten» og «ikke skje igjen», sier Rø­ren.

– Hun har god hu­kom­mel­se og bi­dro med vik­ti­ge fak­ta og de­tal­jer om barn­dom­men. Det ga oss grunn­lag for å søke et­ter do­ku­men­ta­sjon and­re ste­der, sier Fred­rik­sen.

– Hvor mye har dere job­bet med re­por­ta­sjen?

– Vi job­bet del­tid fra jul til pås­ke og hel­tid fra pås­ke og fram til nå.

– I re­por­ta­sjen vi­ses det til saks­pa­pi­rer, jour­na­ler og et mø­te­re­fe­rat fra so­si­al­kon­to­ret. Hvor­dan har dere job­bet for å få inn­syn?

– Jan­ne sa hun øns­ket at vi skul­le få se do­ku­men­ta­sjon som gjaldt hen­ne, og Ron­ny har selv søkt om å se sine map­per. Ber­gen by­ar­kiv sit­ter på map­pe­ne. Men det har vært van­ske­lig å få ut do­ku­men­ter, og vi har job­bet len­ge mot man­ge kil­der for­di det har vært stor usik­ker­het rundt hva som kan gis ut.

– Hvil­ke etis­ke ut­ford­rin­ger har sa­ken bydd på?

– Vi har gått man­ge run­der, sær­lig rundt Jannes og Ronnys si­tua­sjon. De er sår­ba­re men­nes­ker, og vi har brukt mye tid på å byg­ge til­lit og dis­ku­te­re sa­ken med dem. Vi har be­søkt dem man­ge gan­ger, og de har vært på be­søk her i avi­sen slik at vi kan vise hvor­dan vi job­ber, sier Rø­ren.

– Hva slags run­der?

– Vi har måt­tet være sik­re på at det vi pub­li­se­rer blir rik­tig for Jan­ne og Ron­ny. Det har vært vårt fo­kus hele ti­den, sier Fred­rik­sen.

– Det­te er in­gen sak med fa­sit­svar. Det har vært run­der på etis­ke spørs­mål som vi ikke har vært gjen­nom før. Vi har også job­bet mye med å for­mid­le his­to­ri­en på rik­tig måte og har dis­ku­tert om det var rik­tig å dele his­to­ri­en i en del på lør­dag og en del på søn­dag, sier Rø­ren.

– Når vi for­tel­ler en dypt­gri­pen­de his­to­rie som går over 40 år, har vi måt­tet hånd­te­re en stor grad av per­son­li­ge de­tal­jer om en og sam­me fa­mi­lie. Der­for måt­te vi være eks­tra var­som­me med tan­ke på hva som pub­li­se­res. I den­ne sa­ken gjor­de vi noe vi sjel­den gjør, nem­lig å la fire god­kjen­ne beg­ge teks­te­ne i sin hel­het, sier Fred­rik­sen.

– Bar­na iden­ti­fi­se­res, mens mo­ren og ste­fa­ren beg­ge ano­ny­mi­se­res. Hvil­ke vur­de­rin­ger lig­ger bak?

– Det kom­mer al­vor­li­ge be­skyld­nin­ger mot mo­ren og ste­fa­ren. Mo­ren er død og kan ikke for­sva­re seg. Det vik­tig­ste i den­ne sa­ken har vært å be­ly­se sviket bar­na er ut­satt for. Ron­ny stil­te navn og bil­de som krav. Jan­ne og Ron­ny har in­gen­ting å skam­me seg over, og øns­ket selv å stå fram.

– Hvor­dan har dere tenkt pre­sen­ta­sjon?

– Jeg vil­le lage noe vak­kert vi­su­elt, som var i kon­trast til his­to­ri­en. Teks­ten er i fo­kus sam­ti­dig som det er mye bil­der og do­ku­men­ter vi vil­le ha med. Også vil­le jeg bru­ke det sis­te som er av tek­no­lo­gi og over­gå det som er la­get tid­li­ge­re, sier Or­ten.

– Er nett­løs­nin­gen bygd på New York Times’ «Snow Fall»?

– Det var en in­spi­ra­sjon, men jeg har ikke kik­ket på ko­den. Jeg bru­ker man­ge uli­ke open-source-bib­lio­te­ker, sam­ti­dig som mye er skre­vet fra bun­nen av.

Hvor­dan har le­sin­gen vært?

– 632.000 uni­ke bru­ke­re har vært inn­om. Og vi ser at folk skrol­ler langt ned­over. De som le­ser de før­s­te 25 pro­sen­te­ne le­ser også res­ten. Det er lite fra­fall, sier Rø­ren og Or­ten.

Tallene fra Bergens Tidende viser at de to artiklene til sammen har 991.000 sidevisninger. Og snittiden leserne har brukt på den første av de to delene er 9:27 minutter og andre delen 7:25 minutter. Nesten dobbelt så mange unike brukere har vært inne på den første delen enn den andre delen.