Utløses den samtidige imøtegåelsesretten når den som beskyldes for noe er anonymisert? Hvor god er anonymiseringen? Hvor sterke er anklagene? Hvor belastende er omtalen?
Dette var spørsmål som måtte diskuteres i flere PFU-saker denne uka.
Etikken har sjelden endelige svar. Det er som regel motstridende hensyn som står ovenfor hverandre, og PFU må foreta en konkret vurdering fra sak til sak. Det er dessuten vanskelig å drive journalistikk uten at den enkelte ganger kan oppleves rammende og belastende for involverte.
PFU må både sikre journalistikken, og sikre at mediene ikke påfører mennesker unødig skade.
Bildebruk
Bladet Vesterålen omtalte for en tid tilbake en bilulykke og publiserte et bilde av bilen som var involvert. Noen måneder senere ble imidlertid bilføreren tiltalt for å kjøre i påvirket tilstand, og avisen listet opp de ulike medikamentene føreren hevdes å ha inntatt. Avisen omtale tiltalen, og publiserte samtidig på nytt bildet fra bilulykken.
Det skulle ikke avisen gjort, sa PFU. Eller i hvert fall gjort det på en annen måte.
En tiltale innebærer en sterk beskyldning, en påstand om lovbrudd, noe som gjør at mediene må tenke seg om med tanke på grad av identifisering. I dette tilfellet utløste bildet av bilen, i kombinasjon med opplysninger i teksten, en indirekte identifisering. PFU mente at dette var en sak der det ikke var berettiget å identifisere klager, så derfor ble det en fellelse på punkt 4.7 i Vær varsom-plakaten (VVP).
At mediene gikk så langt i å identifisere, gjorde også at VVPs punkt 4.14 ble utløst. Den som blir beskyldt for noe, skal få mulighet til å svare på beskyldingene, her tiltalen, samtidig.
Avisen ble i tillegg felt på VVPs punkt 3.2 i papirartikkelen fordi avisen skrev at kvinnen var dømt for lignende forhold, noe som ikke er dokumentert .
Les Bladet Vesterålen
Narko-beskyldninger
Programmet «Toll» på TV 2 er en serie som filmer hvordan tollerne jobber. I en episode ble en bil på Svinesund stoppet. I bilen satt en mann og en ung jente. Tollerne kom med flere anklager i programmet, og her er anonymiseringsgraden helt avgjørende for hva som kan sies.
I dette tilfellet mente PFU at klager var anonymisert for en større krets, men for den nære krets mente PFU at mannen ikke var tilstrekkelig anonymisert, fordi bilen kunne gjenkjennes. Siden anklagene og spekulasjonene omkring mannen var så sterke, så mente PFU at anonymiseringen måtte være total. Når den ikke var det, utløsete det den samtidige imøtegåelsesretten.
PFU mente også at programmet gikk for langt i retning forhåndsdom, og mente TV 2 skulle klargjort at mannen ikke var dømt. PFU felte og på VVP 4.5.
Les TV 2.
Brekkjern – beskyldinger og bildebruk
Avisa Agder ble også felt på grunn av for dårlig anonymisering. Avisa omtalte en mann som ble arrestert av politiet, og anonyme kilder hevdet blant annet at mannen løp etter en person med brekkjern. Det ble samtidig publisert et bilde av politiet utenfor en bolig.
PFU reagerte her på bildebruken. PFU mente det publiserte bildet, i kombinasjon med andre opplysninger, gjorde det mulig for andre å forstå hvem det var.
Når PFU mener anonymiseringen er for svak, så kommer ofte også andre punkter til anvendelse, som VVP 4.14: «Den som utsettes for sterke anklager av faktisk art, skal få mulighet til å imøtegå anklagene i samme publisering.» PFU reagerte også her på en konstaterende form i artiklene. Avisa fastslo hva som hadde skjedd, uten at dette var kildebelagt i artiklene, jf. VVP 3.2.
Les Avisa Agder
Ordbruk og billedbruk
Lillesands-Posten gikk imidlertid fri. Det handlet om et leserinnlegg om ordet «neger». Skribenten hadde snakket med en barneskoleelev og på nett var det publisert et illustrasjonsbilde av en skole. Skribenten gjenga samtalen i innlegget.
Han og «Sam» var enige om at det var bedre å si at folk er «mørke», «brune» og «lyse» i huden, fremfor ordene «neger, «svart» og «hvit». Klager reagerte på vegne av omtalte barn, som klager mente var identifisert i forbindelse med et sensitivt tema.
PFU mente at barnet var godt anonymisert, og at innlegget ikke innebar noe overtramp mot barn. PFU minnet om at barnepunktet i VVP 4.8 ikke betyr at barns meninger skal holdes unna offentligheten. Også i det som kan oppfattes som kontroversielle saker, har barn en rett til å bli hørt.
Les Lillesands-Posten
3.2 og 4.14 – igjen
PFUs desembermøte hadde flere saker som omhandlet virksomheter i Nordland: saker om Bodø kommune, Fauske kommune og to saker om Bodø pensjonskasse (BPK).
Avisa Nordland, NRK og Saltenposten var innklaget. Sakene var ulike, og omhandlet ulike tema, men i all hovedsak handlet det om at klager mente VVP 3.2 og 4.14 var brutt: For dårlig kildebredde og kontroll av opplysninger, utelatelse av avgjørende informasjon, samt for dårlig håndtering av den samtidige imøtegåelsesretten.
PFU «frikjente» NRK og Avisa Nordland, men Saltenposten ble felt. I flere artikler hadde Saltenposten publisert den samtidige imøtegåelsen i papiravisen, men ikke i nettartikkelen. I ett tilfelle opptrådte også avisen for konstaterende i sin dekning av en rettssak, og i en annen artikkel ble ikke kommunen på en god nok måte forelagt anklagene som skulle publiseres.
Les: Fauske kommune mot Saltenposten.
Les: Bodø kommune mot NRK.
Les: BPK mot NRK.
Les: BPK mot Avisa Nordland.
