Negativt søksmål kan blokkere injurieturisme

Aftenposten avverget injuriesøksmål i London ved negativt søksmål i forliksretten, forteller Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Danske Ekstra Bladet ble nylig saksøkt for injurier i England for artikler de hadde oversatt til engelsk for nettsiden sin. Begrunnelsen var at artiklene, som klager oppfattet som sterkt injurierende, da kunne leses i England; injurierett gjelder nemlig der et medium konsumeres.

Advokat Vidar Strømme hos advokatfirmaet Schjødt sier at pressen ofte blir forbauset når de hører dette, men forteller at de nylig avverget et slik søksmål for Aftenposten:

Ville trekke Aftenposten for retten i London

I forbindelse med drapet på Aleksandr Litvinenko kom Aftenposten i kontakt med Julia Svetlitsjnaja som studerte i London og hadde en viss kontakt med Russland. Hun mente personer i det russiske eksilmiljøet i London sto bak drapet, hvorpå en anonym russisk ekspert sa at Svetlitsjnaja var styrt av Russland. Dette hevdet hun var krenkende og varslet via sin advokat søksmål mot Aftenposten i London.

– Vi gikk derfor til forliksrådet og krevde dom på at man ikke hadde krav på penger i et slikt søksmål. Dommen i forliksrådet forhindret at det kunne reises søksmål mot samme part for samme sak i andre land. Det er som kjent forferdelig dyrt å føre sak i London, forteller Strømme.

Sunday Times derimot, ble dømt (se siste avsnitt) til å betale et ukjent erstatningsbeløp etter å skrevet om, og blitt saksøkt for, den samme saken.

Løsningen på denne type saker

En talsmann for Justisdepartementet forklarer at det juridiske grunnlaget her er Lugano-konvensjonen. Denne fastslår at hvis en sak har samme grunnlag og samme parter, og blir klaget inn i et av de europeiske landene tilsluttet konvensjonen, skal saken avvises ved andre lands domstoler så lenge domstolen som avgir den første kjennelsen er kompetent.

– Jeg tror dette er måten å forholde seg til denne type saker på, sier Strømme. Han legger til at den nye tvistemålsloven skaper noe usikkerhet rundt forliksrådets status som domstol, men fra Justisdepartementets side avises det at betingelsene har endret seg som følge av dette.

Slurvete oversettelser kan bli dyrt

På midten av 90-tallet opplevde Dagens Næringsliv også å bli saksøkt i London. – Jeg mener å huske at begrunnelsen da var at det var mulig å få kjøpt avisen i London, skriver Amund Djuve til Journalisten. I denne saken klarte man ikke å få avverget søksmålet via norske rettsinstanser og saken endte med forlik.

– Spesielt for norske aviser som publiserer på nett og oversetter til engelsk er dette en skummel utvikling. Ofte er dette litt venstrehåndspreget, man er litt slurvete med oversettelsene og vips, så har man et problem, avslutter Strømme.



Powered by Labrador CMS