Gårdbruker med lønnsvilje

Dette intervjuet ble første gang publisert i Journalistens trykte utgave nr. 9 2011.

– Litt spesielt å være på ditt første landsmøte, bare et par måneder før du hopper over bordet og setter deg i redaktørstolen i Sunnmøringen?

– Ja, det blir jo en litt spesiell opplevelse å vite at jeg er her nå, som leder av et lokallag, mens jeg i august tiltrer en ny stilling i en ny rolle. Men det er veldig lærerikt å bli bedre kjent med organisasjonen og dens arbeid, så jeg er glad jeg fikk anledningen.

– Du har fire år bak deg som journalist i Verdalingen, og er bare 27 år når du nå skal over i redaktørenes rekker. Mange vil mene at det er veldig ungt for en redaktør i en avis?

– Det er kanskje det, og i Sunnmøringen, med fire årsverk, blir jeg den yngste. Jeg har selvsagt tenkt litt på det med alder, men det er en så spennende utfordring med gode muligheter for utvikling at jeg aldri nølte da jeg fikk sjansen. For helt siden jeg begynte i media har jeg vært så pass karrierebevisst at jeg har ønsket meg opp og fram. Dessuten, et sted må man jo begynne, og tenk på den erfaringen jeg har når jeg blir 40!
Samtidig vil jeg rose Polaris Media, som har tatt sjansen på å ansette en så ung redaktør. Det er sprekt gjort!

– Hva tror du blir den største overgangen og er det noen redaksjonelle felt du gjerne vil styrke?

– Siden det er en helt ny type jobb, byr den selvsagt på noen utfordringer. De største blir nok det å lede den daglige driften, med ansvar ikke bare for det redaksjonelle, men også personal og økonomi. Når det gjelder det redaksjonelle var jeg mest interessert i å skrive feature da jeg begynte som journalist, men med årene i Verdalingen er jeg blitt mer opptatt av nyheter. I en liten lokalavis kan det være vanskelig å grave både på grunn av små ressurser og det at du møter dine lesere på butikken hver dag. Men at det er vanskelig gjør det jo ikke mindre viktig, og Sunnmøringen har tidligere fått priser på dette feltet. Så jeg håper vi skal kunne markere oss på det feltet også i framtida.

– Litt morsomt er det også at jeg gikk på gravekurs i Volda i fjor, sammen med Sunnmøringens klubbleder Sindre Omenås. Han gleder jeg meg å jobbe sammen med!

– I Journalistens arkiv fant jeg en artikkel med deg, hvor du sier du er «dypt frustrert over lønnsnivået» i Verdalingen, og hvor du også gir uttrykk for at journalister i små lokalaviser gjerne er altfor dårlig lønnet. De ansatte i Sunnmøringen kan kanskje se fram til gode lønnsoppgjør i årene som kommer?

– Hehe, et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg kjenner jo egentlig bare Verdalingen, men jeg har tenkt mye på det med lønnskamp, og tror ikke jeg vil endre syn bare fordi jeg får en ny hatt. For jeg mener jo at journalister henger etter i lønnsutviklingen, spesielt i små aviser, og at dette mer skyldes manglende lønnsvilje enn dårlig lønnsevne.

– Du har fortalt at du helt siden du tok journalistutdanninga har vært karrierebevisst. Nå flytter du snart til Stranda og Sunnmøringen som redaktør. Hvor tror du er om ti år?

– Vanskelig å si, men ganske sikkert et sted i Nord-Trøndelag. Jeg er odelsjente og har et gårdsbruk i Sparbu med boplikt. Så om noen år må jeg være tilbake i Trøndelag. Det er også en medvirkende årsak til at det passet så bra med redaktørposten i Sunnmøringen nå!