Aslak Borgersrud. Foto: Mathias Fossum
Aslak Borgersrud. Foto: Mathias Fossum

Vil de ødelegge internettet?

INNSPILL: Penger har en sterk effekt på folk. Derfor kan nettnøytraliteten være skjørere enn vi tror, skriver Aslak Borgersrud .

Publisert   Sist oppdatert

Om nettnøytralitet, og hvorfor du bør bry deg. I USA er den under angrep. I Europa tar den skritt både fram og tilbake. I Norge er det en skjør enighet. Men når det første skuddet kommer, da kan det bli krig her til lands også. Jeg snakker om nettnøytralitet. Det er et kjedelig ord du like godt kan lære deg med en gang. For det avgjør om internett i framtida kommer til å være fett eller kjipt.

(Jepp, jeg veit, kjipt låter litt åttitallsk, men mine døve venner har lært meg å slutte å bruke døvt som nedsettende utrykk, så dermed har jeg vendt tilbake til min barndoms vakre og uskyldsblå skjellsord. Håper det er ok.)

Mer kommerst

Så, hva er nettnøytralitet? Jo, du skjønner. Da internett blei oppfinni var alt ganske enkelt. Datamaskiner kobla til datamaskiner, ved hjelp av en protokoll (eller et regelsett for kommunikasjon) som heter IP. Pakkene (altså dataene) som kommer til en maskin har en adresse, og blir videresendt til dit den skal. Alle maskiner i nettet videresender data hit og dit hele tida, alle data behandles likt, og sånn fungerer nettet.

Siden er internett blitt mer komplisert, og mer kommersielt. I dag er det ikke bare universiteter og nerder som filantropisk samarbeider for fremme av verdens fortreffelighet, men også en masse selskaper som kobler seg til internett for å tjene penger. Og da blir jo allting litt mer uoversiktlig.

En nettleverandør, la oss kalle den KabelPushern AS, er her for å ta betalt for tilgang til internett. Adgang til allting moro, enten det er kosete kattevideoer, overbevisende OL-sendinger, vovede Wikipedia-artikler, kopierte kopuleringsfortellinger eller for den saks skyld VG.

Garantert kapasitet

Problemet er bare det, at internett ikke alltid er like bra. Noen ganger går det sakte. Noen ganger fungerer ikke alt mulig. Noen ganger får man veldig dårlig kvalitet. Men tenk deg at verdens største nett-tv-selskap, la oss kalle dem NettFix, bestemmer seg for å betale KabelPushern for kabel-kapasitet! NettFix casher ut til KabelPushern, en milliard i året for å garantere kapasitet til dem. NettFix skal gå foran alt!

Kjempedeal for KabelPushern. Den milliarden skal komme godt med, synes aksjonærene. Kjempedeal for NettFix. De kvitter seg med konkurrentene og får mye bedre kapasitet enn alle andre. Dermed får NettFix-kundene høyere oppløsning og finere bilde enn konkurrentenes kunder. En del kunder vil kanskje også bli glade? De som kan få halv pris på nettleie, fordi NettFix betaler?

Men for EkteFilm AS, det lille innovasjonsselskapet fra Gamlebyen, som lager en helt ny og revolusjonerende tjeneste som kunne snudd opp ned på hvordan vi brukte video på internett, er det dårlig deal. Men ingen gadd bry seg om dem, fordi de hadde så mye dårligere teknisk kvalitet på filmene sine enn de store. Nettkapasitet blir til oppløsning.

Nett mot tele og TV

Nettnøytralitet er like forutsetninger, ikke bare for forskjellige selskaper, men også mellom forskjellige teknologier. Det er retten til å gjøre hva man vil på internett, så lenge man holder seg til reglene, til protokollene. Kampen om nettnøytralitet er en ideologisk kamp, hvor netthoder og åpen kildekode-entusiaster står mot kapitalkreftene. Men det er også en bransjeuenighet. Nettfolka (som tradisjonelt er for nøytralitet) mot telefolka (som gjerne vil bestemme alt i sitt eget nett) og TV-folka (som er vant til å ta betalt for hvert minste lille signal som suser gjennom kabelen, og ikke har tenkt å slutte med det første). 

Og så er det selvfølgelig business. KabelPushern ser at NettFix tjener masse penger. Og de vil være med på moroa. De vil ha noen kubikk av pengebingen. Nettnøytraliteten sier nei! Den sier “glem det, kabeldrager, skal du selge nett får du selge hele nettet, som det er!”

Skjør

Men business sier “Æsj, den nettnøytraliteten, den må vi våge å diskutere litt ordentlig igjen”. Og i mellomtida er gjeldende rett i en skuff hos Post- og teletilsynet. En avtale mellom (nesten) alle nettleverandørene, hvor de høytidelig lover å oppføre seg ordentlig og ikke bølle med kundene sine. En slags Hitler-Stalin-pakt (unnskyld utrykket), hvor alle aktørene bare har lyst til å hoppe ut av avtalen og knivstikke han andre karen i øyet.
Men ingen tør å være den slemme leverandøren som trekker kniv mot kundene sine plutselig og helt uten grunn.

Så foreløpig er den nettnøytrale freden nokså trygg. Men du veit hvordan det er med penger. De har en ganske sterk effekt. Særlig på businessfolk. Så nettnøytraliteten kan være skjørere enn vi liker.

Aslak Borgersrud er redaktør i Computerworld.no og pensjonert rapper fra Gatas Parlament.