Journalister delt om voldtektsomtale

Før kvinnedagen tok spaltist Fr. Martinsen i Journalisten til orde for at journalister må slutte å ta forbehold gjennom bruk av ord som «skal ha» eller «angivelig» i forbindelse med voldtektssaker.

Hun skrev blant annet at politiet har opplyst at en til to voldtektsanmeldelser i Oslo i året er falske.

– Likevel velger mange journalister et språk som ikke er nøytralt, som i kvinnen har forklart, eller kvinnen har anmeldt, men mistenkeliggjør henne når de omtaler det som er skjedd. Hensikten er kanskje å være språklig presis, men i stedet er man språklig ladet. «Skal ha» er ikke nøytralt beskrivende ord. Av omtanke for få, gjør redaksjonen langt flere ofre skade når den skader offerets troverdighet, skrev Martinsen.

Støtte

Temaet er noe som tydeligvis engasjerer journalister. Innspillet utløste voldsom debatt i kommentarfeltet her på Journalisten.no med over 30 kommentarer. Mange av dem støttet Fr. Martinsens oppfordring:

– Dette er stort sett bare kutyme i saker om seksuell vold. Forklar meg logikken i det, den som kan, skriver debattanten Marie G A.

– Problemet er at «skal ha» har festet seg som noe «nødvendig» nettopp i omtale av voldtekter, mens det sjelden brukes om annen krim. Med en undertekst om at «man vet jo ikke om dama juger», skriver Marianne Siebke senere i tråden.

Programdirektør Per Arne Kalbakk i NRK er også enig med Fr. Martinsen.

– I vanlig nyhetsdekning er det dessuten stort sett overfallsvoldtekter med ukjent gjerningsmann vi omtaler, så faren for forhåndsdømming av identifiserte personer bør være ganske begrenset, skriver Kalbakk.

Dette får Helge Mathisen til å ta til motmæle. Han mener det Kalbakk skriver er direkte feil.

– Utenfor Oslo, med mindre forhold, er det ofte en eller annen kjennskap mellom offer og overgriper. Dessuten er ryktene om hvem som skal ha gjort hva raskere ute på gata, skriver Mathisen.

Forbehold

Det er også flere som tar til orde mot Innspill-forfatterens oppfordring.

– Det er to gode grunner til å ta forbehold: 1. Man skal ikke tro på alt som anmeldes, og ikke minst: 2. Man skal i hvert fall ikke alltid tro på politiets gjenfortellinger av hendelsesforløp, skriver debattanten 5095, og følger opp:

– Ved å gjenfortelle anmeldelser og politirapporter som om de er sannheten, risikerer media og bidra til at leserne får en helt feil virkelighetsoppfatning.

Kompromiss

Som et kompromiss mellom avveiningen om ikke å forhåndsdømme og samtidig tro på den som er voldtatt tar flere til orde for å skrive om sakene.

– En god mellomløsning er «anmeldt voldtekt». Det er et faktum og man tar samtidig forbehold ved å påpeke at det dreier seg om en anmeldelse, skriver krimjournalist Jarle Brenna i VG.

Paul K Egell-Johnsen mener også journalister kan skrive at hendelsesforløpet som refereres er fra anmeldelsen.

– Da refererer man kun til innholdet i et fysisk dokument, uten å ta stilling til sannhetsgehalten, og uten å så mye tvil om kvinnens motiver, skriver Egell-Johnsen.

Forhåndsdømming

Så hva bør journalister gjøre? Journalisten ringer etikkrøkter Svein Brurås.

Han gir ikke ubetinget støtte til Fr. Martinsen. Det er fordi journalisten må ta forbehold ut fra at det ikke er mulig å fastslå hva som er skjedd.

– En må unngå forhåndsdømming, sier førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskulen i Volda.

Samtidig sier han at det veier tunge hensyn på begge sider. Han sier at det er et samfunnsproblem at voldtektsofre blir mistrodd, og viser til statistikk som sier at flertallet av voldtektssaker blir henlagt. 

Ifølge politiet var nesten to av tre voldtektsanmeldelser i 2010 henlagt per april i fjor.

Bør unngå

Han mener journalister bør prøve å unngå formuleringer som «skal ha» uansett fordi det viser at journalisten ikke har gjort jobben sin.

– Den beste løsningen er å finne andre formuleringer ut fra de faktiske forhold, som «en mann er anmeldt for voldtekt». Når man bruker «skal ha» er det et dårlig tegn på at journalisten ikke har verifisert saken. Journalister bør prøve å verifisere selv om det fins saker hvor det ikke er mulig.

Han mener sammenligning med kioskran ikke er spesielt god fordi det ikke er snakk om de samme dilemmaene.

– Det er lettere å verifisere et kioskran.