Kommentar:
Store nedbørsmengder førte til flom og oversvømmelse i Brumunddal. Bildet er fra 2019.
Arkivfoto: John Arne Holmlund / HA / NTB
Lokalavisene flommet ikke over med klimastoff
Men er det et problem?
- Dette er en kommentar skrevet av redaksjonen. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I en Twitter-tråd som fikk en del oppmerksomhet mandag ble folk oppfordret til å dele skjermdumper av nettforsidene til landets lokalaviser. Målet var å vise hvordan lokalavisene dekket fremleggingen av IPCCs ferske rapport.
Litt forenklet var konklusjonen at lokalavisene sviktet. Med noen få unntak var ikke klimarapporten nevnt i det hele tatt. Og i vår retning ble det sendt flere oppfordringer om at dette måtte vi skrive om. Les: Fortell hvor håpløse disse prioriteringene var.
Men jeg har ikke lyst til å kritisere lokalavisene. Sannheten er at jeg mest sannsynlig hadde gjort det samme selv.
Nå er det drøyt tre år siden jeg pakket meg ut av redaktørkontoret i en mellomstor lokalavis for å begynne i Journalisten. Selv med en bakgrunn som redaktør i nå nedlagte Bellona Magasin på 90-tallet, er jeg ikke sikker på om jeg hadde prioritert så veldig annerledes.
De ulike mediene har alle sin rolle. Noen dekker verden, andre en region – mens for de aller minste kan fokuset være en bydel. Ingen kan dekke alt. Det er dette mediemangfoldet vi trakter etter. Skal alle nyheter rangeres, vil det nesten alltid være en nasjonal eller internasjonal nyhet som er viktigere enn en lokal veistump. Men det er det ikke for lokalavisen. Og vi går ikke til den for å få svar på alt, men det som skjer der vi bor.
Skal alle nyheter rangeres, vil det nesten alltid være en nasjonal eller internasjonal nyhet som er viktigere enn en lokal veistump.
Selvsagt er det mulig å finne lokale vinklinger hvis man dykker ned i klimapanelets rapport, men det blir ikke nødvendigvis god lokaljournalistikk. Og det lages nok middelmådig journalistikk. Vi trenger ikke mer av det.
Men det var mandag.
Tirsdag hadde ikke landets lokalaviser noen unnskyldning for å ikke skrive om klima. Eller onsdag. For lokalavisene har en rolle. Uavhengig av rapportene fra FNs klimapanel. Er det noe vi har sett det siste året, er det at internasjonale nyheter kan bli lokale. Og at lokalavisene har evne til å gjøre jobben skikkelig.
Ett og et halvt år med korona og en fremdeles pågående pandemi, har vist at lokale medier kan dekke saker som har forgreininger langt utenfor kommunegrensene. Selv om de store riksmediene, ikke minst VG, har beveget seg langt inn på lokalavisenes territorier i sin koronadekning, har de lokale mediene vært helt avgjørende for å få ut informasjon lokalt og regionalt. Kommunenes egne nettsider blir aldri en like viktig kanal for innbyggerne.
Da jeg skrev om klimaendringer for første gang på midten av 90-tallet, var problemstillingene ganske abstrakte. Det er de ikke lenger. Om vi ikke vet alt, vet vi mye. Og klimaendringene som nå skjer er ikke noe som rammer «Norge», men noe som vil merkes på Snåsa, Råholt - eller som bildet over viser, i Brumunddal.
Mange lokalaviser og redaktører har ikke tatt inn over seg hvilken rolle de kan og bør spille.
Det finnes unntak. Det finnes alltid unntak. Men mange lokalaviser og redaktører har ikke tatt inn over seg hvilken rolle de kan og bør spille. Det gjelder også konsernene, som her har muligheten for å lage en digital infrastruktur som gjør at alle avisene får en «klimaplattform» de kan bygge videre på lokalt. Her er det garantert mye å lære fra arbeidet som ble gjort med korona. Både adhoc-arbeidet i starten, og det mer langsiktige som kom etter hvert.
NRK har gjort mye bra. Ikke minst er tjenesten Hvordan blir klimaet i din kommune et stjerneeksempel på hvordan et internasjonalt tema kan gjøres lokalt. Men først og fremst er det en god begynnelse. Noe man kan bygge videre på. NRK-ledelsen skryter stadig av at de vil samarbeide med andre. Klima bør stå langt opp på lista når nye prosjekter skal igangsettes.
Klimaendringene vil påvirke lokalt, men det vil også tiltakene. Klassekampen skriver denne uka at syv av ti kommuner mangler ressurser til klimatiltak. Dette vil tvinge kommunene til å tenke nytt. Prioritere annerledes. Og det vil påvirke vedlikeholdet av den lokale veistumpen. Alt sammen midt i kjernen til lokalavisenes samfunnsoppdrag.
«Hver gang vi sier samfunnsoppdraget, dør det en elefant av kjedsomhet i Afrika» uttalte tidligere VG Nett- og Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen for en del år tilbake. Det skal nok ikke tolkes helt bokstavelig.
Men klimaendringene gjør at elefanter nå dør av helt andre ting enn kjedsomhet, og det er ikke bare elefanter som vil slite i årene som kommer. Også lokal fauna og flora.
Skal vi unngå at dagens krise eskalerer til en katastrofe, har lokalavisene en viktig rolle å spille. Den rollen kan de fint fylle uten å kaste seg over en ny rapport som i stor grad inneholder kjent informasjon.
Men det er nødvendig at de har - eller lager - en plan for hvordan de skal dekke klima der det betyr noe for leserne. Nemlig lokalt.