Eiere stoppet kritikk

Like etter sprakk den islandske finansboblen.

– Du biter ikke den hånden som gir deg mat, kommenterer den islandske bloggeren Alda Sigmundsdóttir.

Sammen med Egilsson var hun i helga på Skup, hvor paret rettet flengende kritikk mot islandske mediers manglende vilje til å granske landets finansboble før den sprakk. De mener både eierskap og ressurser kan forklare de islandske medienes unnfallenhet.

– Islands to største aviser, Frettabladid og Morgunbladid, var begge eid eller kontrollert av de samme menneskene og grupperingene som eide to av landets tre største banker, Landsbanki og Baugur, som gikk over ende da bobla sprakk. Eierkonstellasjonen bidro til at avisene i svært liten grad så på den islandske finansmodellen med et kritisk blikk, mener Egilsson.

Dødsdømt krone

Han er to ganger blitt kåret til «årets journalist» i Island, men det hjalp likevel lite, da Egilsson i flere kritiske reportasjer tok for seg de truende skyene på finanshimmelen i det islandske økonomibladet Mannlíf.

Ikke heller da stormen i 2008 nærmet seg for alvor, og Mannlíf brukte Haisommer-motivet på coveret, med en morderisk hai som skyter opp fra dypet for å sluke den dødsdømte islandske krona, ble signalene fanget opp av andre islandske medier.

– Det skyldes både det at Island er et lite land hvor «alle kjenner alle» og at mediene er så små at de har begrensede ressurser for undersøkende journalistikk. Så da eierne leende avfeide alle spørsmål med at alt var i skjønneste orden, slo mediene seg dessverre til ro med det, sier Alda Sigmundsdóttir, som er en av de mest leste kommentatorene om den islandske finanskrisa, både i og utenfor Island, med sin blogg «The Iceland Weather Report».

DN og Kapital

Mens Mannlíf var omtrent det eneste islandske mediet som stilte spørsmål ved substansen i det islandske finansunderet, var både Dagens Næringsliv og Kapital tidlig ute med å rette søkelyset mot Island.

Kapital skrev allerede i 2005 kritisk om «Islands nye saga», mens DN vinteren 2006 fortalte om «Finansielt harakiri» på sagaøya.

Misunnelige naboer

Ifølge Sigmundsdóttir var det i tillegg mange danske medier som rapporterte kritisk og innsiktsfullt om Islands vekst på finanshimmelen.

– Men selv om det kom mange advarsler fra våre skandinaviske naboland, reagerte aldri islandsk media. De nøyde seg med å registrere «hva andre sa» i små notiser, og i de få tilfellene hvor de tok det opp med maktmennesker i finanseliten, fikk de som svar at de negative skriveriene utelukkende skyldtes at våre naboland var misunnelige på vår suksess. Det var dette villedende og helt feilaktige budskapet islandske medier formidlet til sine lesere, uttaler Sigmundsdóttir.