Island vil bli journalistparadis
Lovforslag har passert første hinder i Alltinget.
Island kan bli et fristed for journalister fra hele verden. Sist torsdag passerte «Icelandic Modern Media Initiative» den første drøftingen i Alltinget. Initiativet skal gjennom lovgivning gjøre Island til verdens sterkeste beskytter av informasjons- og ytringsfrihet. Slik skal landet tiltrekke seg internasjonale presseorganisasjoner, nye medier, menneskerettighetsgrupper og serverparker.
Samarbeid
Julian Assange er redaktør av nettstedet Wikileaks og en av initiativtakerne og rådgiverne til forslaget. Han forteller On the media at Wikileaks i juni 2009 offentliggjorde en hemmelig rapport fra banken Kaupthing. Etter islandsk lovgivning kan deling av hemmelig informasjon om finansinstitusjoner medføre fengselsstraff, og Islands allmennkringkaster ble hindret i å rapportere det de visste.
Denne episoden sparket i gang et samarbeid mellom politikere og eksperter for et mer gjennomsiktig samfunn, i et land der skjulte avtaler mellom banker har ledet til dyp økonomisk krise. Tanken er at lovverket sammen med raske undersjøiske kabler og grønn kraft skal lokke internettselskap og medier til å legge virksomheten sin til Island.
Lovendringer
Initiativtakerne vil lage en internasjonalt attraktiv lovpakke bygd opp av de beste informasjons- og ytringsfrihetslovene fra andre land. Lovene tar sikte på å møte de store utfordringene publisister står overfor i dag.
De vil styrke beskyttelsen av kilder og varslere, legge begrensninger på datalagring og motvirke forhåndssensur. Informasjonsfrihetsloven skal bidra til maksimal transparens, og henter inspirasjon fra estlandsk, norsk, britisk og skotsk lov. Initiativtakerne vil adoptere Californias lovverk for å motvirke søksmål med formål å tappe medier for tid og penger, såkalte «SLAPP» eller «strategiske søksmål mot offentlig deltaking».
Straffer injurieturisme
En annen inspirasjonskilde er New Yorks lover mot «injurieturisme», hvor saksøkere utnytter det britiske rettsapparatets strenge injurielovgivning til å forfølge ytringer som er framsatt andre steder, men også kan leses i Storbritannia.
De amerikanske mottiltakene innebærer at man i utgangspunkt forkaster enhver rettsavgjørelse som strider mot USAs første grunnlovstillegg om ytringsfrihet, og samtidig åpner for rettslige straffeaksjoner mot slike injuriesøksmål.
Forslaget inneholder også en idé om en årlig prisutdeling til ytringsfrihetsforkjempere.
– Symbolsk
Det er delte meninger om hvilken betydning det islandske initiativet vil få. Initiativtakernes talsmann Smari McCarthy skriver i The Sunday Business Post at det vil gi beskyttelse for medier som befinner seg eller er registrert på Island.
David Ardia er leder for et medielovgivningsprosjekt ved Harvard Law School. Han synes det er prisverdig at det blir fokusert på omgivelser som fostrer god journalistikk. Imidlertid er han skeptisk til om de islandske lovene kan beskytte medier som er registrert på Island, men utfører journalistikk andre steder.
– Forslaget er langt på vei symbolsk, som ikke er det samme som uviktig, sier Ardia til New York Times.
Initiativet er støttet av representanter fra alle partiene på Alltinget, inkludert de to regjerende koalisjonspartiene. Det blir nå bearbeidet i en komité, og avstemning holdes i nasjonalforsamlingen senest i mai.
