Frilansfotografer reagerer på tilbud fra aviser etter frilanssatsene

– Dette skal være forhandlinger, men det vi får fra VG nå oppleves som dikterende, sier frilansfotograf Brian Cliff Olguin om det VG har lagt fram som sine nye satser for frilansfotografer.

I en tid har flere frilansfotografer i Oslo unnlatt å ta oppdrag for aviser som VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten, som Journalisten skrev om i mai. Grunnen er at de ikke får betalt etter Norsk Journalistlags veiledende frilanssatser, som ble lansert i april. Mange sendte oppdragsgiverne en e-post, hvor de skrev at de heretter ville ta seg betalt etter satsene.

Journalisten har vært i kontakt med flere frilansfotografer, som jobber for VG, Aftenposten og Riks, som er eid av Aftenposten, hvor mange er misfornøyde med hvordan avisene svarer. Ikke alle vil uttale seg offentlig på grunn av forholdet til oppdragsgivere.

Ingen ferie

Aftenposten skal blant annet først ha tilbudt 3500 kroner for en dagvakt, og i regnestykket de viste til la de opp til at fotografene skulle jobbe 52 uker i året, fem dager i uka, sju timer om dagen, og altså ikke ha noe ferie.

Etter tilbakemeldinger fra frilansere har Aftenposten sagt at de ikke er helt i mål, og foreslått møter med hver enkelt av frilanserne. I tillegg anerkjenner ikke avisa hvilke kostnader som ligger i å drive en liten bedrift, ifølge frilansere Journalisten har snakket med.

Aftenposten ønsker ikke å kommentere tallene, men skriver i en generell e-post til Journalisten at de «har startet arbeidet med å justere satsene og dialogen fortsetter».

«Dette handler om en avtale som forhandles mellom bedrift og enkeltforetak. Arbeidet er ikke ferdig og vi samordner nå våre satser i Schibsted Norge. Vi ønsker å ha en god og fortrolig samtale med hver frilanser», skriver visuell leder i avisa, Eirik Wallem Fossan.

Frilanser Sindre Leganger jobber med tekst og podcast for blant annet Aftenposten, og mener tilbudet til fotografene fremstår litt rart. Aftenposten har betalt ham etter satsene.

– Jeg aksepeterer ikke priser som er lavere enn frilanssatsene, og Aftenposten er blant mine beste kunder så langt i år, sier han.

– Uholdbart

Tidligere betalte VG 3.100 kroner for en dagvakt. Nå har avisa gitt beskjed til frilansfotografer at de heretter vil gå bort ifra hele og halve vakter for næringsdrivende fotografer, men heller vil betale på timesbasis: 440 kroner per time, pluss næringstillegg på maksimalt 30 prosent. Betalinga mener de er 13,6 prosent høyere enn før.

– Jeg ble veldig i stuss over dette. Det er uholdbart hvis frilansere må jobbe på timebasis. Jeg håper det er en misforståelse, sier Olguin.

Han skal jobbe i VG i sommer, men da som lønnstaker. NJs frilanssatser, som Olguin har vært med å jobbe frem, baserer seg på dagsatser og legger opp til at en frilansfotograf skal ta en dagsats på 6105 kroner for enkeltoppdrag, og 4482 for oppdrag over flere dager. Disse satsene er ment for næringsdrivende fotojournalister, som fakturerer, og dermed har mange utgifter knyttet til drift av egen bedrift.

Et kort oppdrag på tre timer vil gi tre timers betaling, men ifølge Olguin vil det i praksis være vanskelig å ta på seg andre oppdrag samme dag. Han viser også til at en håndverker for eksempel ofte tar en oppstartspris bare for å starte arbeidet. Deretter kommer timesprisen.

– Vi har vært alt for snille og naive alt for lenge. Vi har akseptert at satsene kommer fra oppdragsgiveren, men sånn er det ikke i andre bransjer, sier Olguin, som har bestemt seg for å takke nei til korte oppdrag for VG, nå som de betaler per time.

LES OGSÅ:
Ønsker dialog med fotosjefer som ikke vil følge frilanssatsene

– Jeg mener dette ikke er over. Dette er ikke i tråd med frilanssatsene.

Satsene tar utgangspunkt i gjennomsnittslønna for alle norske journalister, som i fjor var 564.073 kroner. VG-journalistene ligger her på lønnstoppen og tjente i gjennomsnitt 767.954 kroner i fjor.

Snudde etter innspill fra klubben

VG svarte på e-postene, kalte fotografene inn til et møte, men brukte så rundt en måned på å komme fram til et svar på hva VGs nye satser ville være. Fotosjef Gisle Oddstad i VG forklarer at de har hatt mye å gjøre med lønnsforhandlinger for de fast ansatte, deretter andre ting. Grunnen til at VG nå bruker timesatser er at de mener det er enklere nå når flere fakturerer.

– Fotografene vil fortsatt også bli bedt om å jobbe dagvakter, og vil da få betalt for de avtalte timene, presiserer fotosjefen.

I utgangspunktet ville VG også kutte overtidsbetaling for de næringsdrivende frilanserne, men dette har de nå gått tilbake på, etter innspill fra NJ-klubben. Nå får frilanserne samme vilkår for overtid som tilkallingsvikarene – de får overtidsbetalt utover avtalt arbeidstid.

– Kan miste gode fotojournalister

Oddstad vil at fotografene skal rettferdiggjøre næringstillegget de ber om, fordi de har ulike utgifter, men ønsker ellers en flat sats for alle fotografene. De som har svart på e-posten hans, har godkjent de nye satsene, men fortsatt er det mange som ikke har svart.

– Det er naturlig at den dialogen kommer neste gang vi spør dem om å ta en jobb.

– Hva gjør dere om noen ikke vil jobbe for den prisen?

– Da må vi finne noen andre da, og de må finne seg et sted å jobbe som betaler det de vil ha. Men jeg vil jo gjerne at de skal jobbe hos oss.

Fotograf Olguin frykter det kan gå utover kvalitetsjournalistikken hvis ikke avisene er villige til å betale bedre, nettopp fordi flere vil se seg rundt etter andre oppdragsgivere.

– Da kan avisene miste gode fotojournalister til kommersielle aktører. Vi kan få uheldige rolleblandinger og avisene kan finne på å bruke bilder tatt av contentbyråer.

«Betydelig høyere» i DN

I Dagens Næringsliv mener fotosjef Jan Johannessen frilansfotografenes brukte en uklok metode for å forhandle om de nye frilanssatsene. Nå har han blitt enige med alle fotografene om nye priser, som ifølge fotografene Journalisten har snakket med er «betydelig høyere» enn tidligere.

– Vi har aldri vært uenige om at de kan sette de prisene de selv vil, så får vi se om vi som kunde vil kjøpe eller ikke, sier Johannesen, som forhandler individuelt med hver enkelt frilansfotograf.

Hva de kommer fram til kommer blant annet an på erfaring og hva DN vet de kan levere. Det mener fotosjefen også speiler frilansavtalen mellom NJ og MBL, der det står at frilanseres honorarer skal reflektere lønnsnivået om frilanseren var fast ansatt i bedriften.

– Det er to ting vi kjøper: tid og kompetanse. En time er en time, men spørsmålet er hva du får for den timen, sier Johannessen.

– Vi er opptatt av at folk skal ha OK betaling, men de må også selv sørge for det. Vi ser ikke på frilanserne som en gruppe, men vi snakker med hver enkelt når det er behov for det.

– Alltid kjempe

Fotograf Skjalg Bøhmer Vold er blant DNs mye brukte frilansere, og var en av dem som ikke ville ta oppdrag med mindre avisa betalte etter frilanssatsene. Han er glad for å være tilbake.

– Man blir kanskje aldri helt fornøyd i en forhandling. Jeg fikk ikke alt jeg ba om, men betydelig mer enn hva jeg hadde. Det betyr jo at jeg ser en mulighet for å kunne leve av å jobbe for mediebransjen, sier Vold.

Selv er han ingen fattig frilanser, men mener det er fordi han jobber «ekstremt mye». Han mener frilansere ikke kan jobbe for mindre, selv om det går dårlig for avisene.

– Vi kan ikke ta den smellen. Som frilanser forhandler du lønn stort sett hver dag. Dette er heller ikke endelig, det er en kampsak som vi alltid må kjempe for.

Vold skulle gjerne sett at forhandlingene i avisa skjedde mer kollektivt, som i VG. Det hadde vært enklere både for frilanserne og ledelsen, mener han, og gjort det tryggere dem som er unge og uerfarne.

– Støtter frilanserne

Sentralt mener NJ de gjør det de kan for frilanserne, gjennom arbeidet med rammeavtalen mellom NJ og MBL, og med frilanssatsene.

– Vi støtter frilanserne fullt ut i kravet om at de skal få anstendig betalt. Jeg oppfordrer frilansere og oppdragsgivere til å forhandle på reellt grunnlag for å få til det, sier nestleder i NJ, Dag Idar Tryggestad.

Han vil ikke kommentere de konkrete forhandlingene eller tilbudene og presiserer at NJ ikke har noen forhandlingsrett på vegne av frilanserne, og kan heller ikke ha det, nettopp fordi de er selvstendig næringsdrivende.

– Frilanserne er helt avgjørende for arbeidet i redaksjonene. Jeg har tro på at de blir enige, sier Tryggestad, som også er positiv til engasjement fra NJs redaksjonsklubber.