Jan Thoresen.
Jan Thoresen.

Den utskjelte jobbannonsen

KOMMENTAR: Redaktør forsvarer reisejournalistikk fra kontorpulten.

Publisert Sist oppdatert

Få har knekt koden til reisejournalistikk.

Kritikken mot Aftenpostens reisejournalist som ikke skal reise, avslører manglende forståelse for lesemønstre på nett. Aftenposten etterlyste en reisejournalist som skal jobbe fra kontor i Oslo. Reporteren skal skrive for den nye enheten Riks som skal sende saker til Schibsteds regionaviser.

Utlysningen skapte en storm av kritikk fra journalistkolleger og kommentatorer som hevdet at selve journalistikken nå står for fall. Det var lavmål av Aftenposten å ansette en reisejournalist som ikke skulle reise, meldte enkelte journalister i de store mediehusene på Twitter og Facebook.

Kommentator Jan Zahl i aftenbladet.no sammenlikner dette med en bilreporter som ikke har sertifikat.

Det kan være artig å kritisere satsningen som kommer samtidig med sparepakken til Schibsted-avisene. Men det avslører også en grunnleggende manglende innsikt i lesernes preferanser, klikk-økonomi og lesemønstre.

Reisejournalistikk på papirmåten er tradisjonelt destinasjonssaker. La en reporter snuse inn lukt, smak og farge og rapportér hjem inntrykkene med så delikate bilder som mulig. Som regel er det positivt vinklet drømmejournalistikk som skal gjøre deg inspirert til å reise. Kommersielt sett er det en veldig god ide for papir. Vi liker å se de fine bildene, som for eksempel VGs nye reisebillag, og annonsørene simpelthen elsker å ha sine annonser ved siden av slike drømmesaker. Dermed blir det mye penger å lage reisejournalistikk av – flere destinasjonssaker.

På nettet er dette en dødsdømt oppskrift. Jeg tror nesten alle de store norske nettstedene har prøvd på et eller annet tidspunkt. Årsaken er at annonsørene også vil være på nett. Og de vil fortsatt ha annonsene sine ved siden av destinasjonssaker. Problemet er at slike saker klikker svært dårlig. Folk vil ikke lese dem. Man kan selvsagt fortsette å skrive slike saker, men før eller senere vil annonsøren lure på hvorfor det ikke genereres noen sidevisninger på den flotte reiseseksjonen.

Det folk vil lese av reisesaker på nett er helt andre ting. Folk vil ha tips, råd, forbrukersaker, listesaker. Aftenposten har jo allerede skjønt dette, med saker som “Slik blir du kvitt jetlag” og “Pass på dette når du bestiller sydenturen”. Klikk.no har skjønt dette med saker som “Slik får du rabatt når du reiser med barn” eller “De aller fleste overlever flystyrt”.

Tripadvisors journalister er kanskje de som er aller flinkest på dette. De kårer verdens beste og verste hoteller. Lager lister over de fineste strendene, takbarene, svømmebassengene. Dette er den nye destinasjonsjournalistikken.

Poenget er at vi trenger ikke en reporter til å rapportere lenger. Vi sjekker på nettet. De fleste stoler langt mer på reisetips gitt av venner eller i sosiale medier enn på reisetips gitt av reportere. Mange redaksjoner mottar også sponsede reiser fra enten reisebyrå eller turistkontorer rundt om i verden. Sjelden er dette merket. Selv om Aftenposten antakelig holder sin sti ren, sliter reisejournalistikken med troverdigheten.

Vi sjekker om det ser bra ut på Wikitravel, Tripadvisor og Yelp. Og så gjør vi et søk på Instagram eller Twitter for å få vite hvordan det ser ut akkurat nå. Sjekk for eksempel taggen #trysil eller #alpedhuez på Instagram, så skjønner du hva jeg mener.

Journalistikken er slett ikke død. Den lever i beste velgående, men endrer seg kontinuerlig. Alt var bedre før, men det kan være lurt på henge på likevel.

Jan Thoresen er redaktør for klikk.no.

Twitter: @jthorese