NTNU-forsker Jens Barland på scenen under Medieleder 2019 i Bergen i forrige uke. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
NTNU-forsker Jens Barland på scenen under Medieleder 2019 i Bergen i forrige uke. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

– Det blir tøffere og tøffere, og hardere og hardere, men man skal ikke glemme at også før internett var det aviser som gikk konkurs

Medieforsker Jens Barland med ny rapport om redaktørrollen.

Publisert   Sist oppdatert

– Husker dere de dagene, folkens - da redaktøren bestemte alt? Ikke konsern, ikke strategi og ikke avdeling for human resources.

Slik introduserte Kai Aage Pedersen, ansvarlig redaktør i Firda, medieforsker Jens Barland på scenen i Bergen.

Barland var invitert til Medieleder 2019, den årlige ledersamlingen til Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening, for å snakke om rapporten «Redaktøren - toppleder eller reportasjeleder?», resultatet av en studie Barland har gjort for redaktørforeningen.

Tøft nå, tøft før

– Det blir tøffere og tøffere, og hardere og hardere, men man skal ikke glemme at også før internett var det aviser som gikk konkurs. Ikke alt som er nytt, sa Barland.

– Mange redaktører føler en stor usikkerhet i møte med digitaliseringens utfordringer, fortsatte Barland - og pekte på et av de store dilemmaene han har sett på i sin studie: Skal ansvarlig redaktør være en journalistisk leder med budsjettansvar eller skal redaktøren være involvert i alt virksomheten holder på med?

Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

  • Redaktørene ønsker bredt ansvarsområde for å løse de aller viktigste sakene – og mener selv at de da må være involvert med teknologi, det kommersielle og innovasjon.
  • Samtidig er det klart at mange redaktører føler at det er en avstand til toppledelsen, særlig i de store konsernene Schibsted og Amedia, hvor det blir mange ledd mellom redaktør og toppledelse.
  • Redaktørrollen blir uklar når organisering reduserer ansvar.

Andre tar avgjørelsene

– Ja, du er sjef for en redaksjonell bedrift, men i praksis er det kun de redaksjonelle kostnadene du kan styre, mens felleskostnader blir bestemt av andre, sa Barland.

Han pekte på at valg av tekniske løsninger, trykking, distribusjon og tilsvarende kostnader, var noe redaktørene opplevde at de hadde begrenset mulighet til å påvirke, og at de måtte forholde seg til beslutninger tatt andre steder i organisasjonen.

– Man må betale sin andel av dette. Disse kostnadene får man tredd nedover ørene, selv om redaktøren kanskje er adm. dir., og dermed etter aksjeloven ansvarlig for hele selskapets drift.

Her er noen sitater fra rapporten:

  • «Rammevilkårene er toppstyrte i Amedia.»
  • «Med nye eiere får jeg ikke lenger møte i styremøter, jeg får ikke komme med innspill til budsjett. Selv om jeg stort sett disponerer midler i driften som jeg ønsker, er det vanskelig å styre uten å ha noen reell påvirkning på budsjett og økonomi.»
  • «Det er litt for mange ledd opp til toppen.»

50 år og med innflytelse

Selv om redaktører flest mener at de har god innflytelse på egne rammevilkår, var det noen forskjeller. Redaktører i de store mediekonsernene opplever at de har mindre innflytelse enn redaktører i små konsern og frittstående aviser.

Enkelte fagpresseredaktører føler også at mulighetene til å påvirke er mindre. For sistnevnte kan det skyldes at man jobber i virksomheter eller organisasjoner med et annet hovedformål enn å drive medier, påpekte medieforsker Barland.

«En annen forskjell er alder, selv om det er mindre markant. De yngste og eldste redaktørene gir noe lavere score på spørsmålet enn de redaktørene som er i 50-årsalderen», skriver Barland i rapporten.

«En opplagt forskjell er også det at redaktører som deltar i de møtene hvor deres økonomiske rammebetingelser vedtas svarer med å gi en høyere score på innflytelse. Men til sistnevnte observasjon kan det sies at det bare er unntaksvis at ansvarlige redaktører ikke deltar i slike møter.»

Vil ikke vingeklippes

Barland pekte også på at mange redaktører kjemper mot dem som ønsker å «vingeklippe» dem med påskudd om at redaktørene må få konsentrere seg om journalistikken. Det store flertallet av redaktører ønsker å være involvert på alle områder. Noe de også mener er helt nødvendig.

Barland oppsummerte det slik:

  • Redaktørene mener at de må forholde seg til hele bredden i virksomheten, og også være à jour på digital utvikling, på innovasjon, på produkt og teknologi.
  • Ikke nok å være god på journalistikk.
  • Man løser ikke denne oppgaven ved å få mer tid til å skrive flere lederartikler.

På tross av utfordringer, undersøkelsen bærer ikke preg av en motløs gjeng, konkluderte Barland.

– Heller det motsatte.

Medieforskeren pekte også på at utfordringene som redaktørene møter, ikke er spesielle for denne gruppen.

– Dette gjelder ikke bare redaktører, men er en samfunnstrend. Se på leger, sykehus, se på en del andre bransjer, hvordan alt vokser opp i større enheter og hvor fagprofesjoner slåss for å beholde faget sitt.

Overrasket i Bergen

I en debatt om redaktørrollen etter Barlands presentasjon, sa Bergens Tidende-redaktør Øyulf Hjertenes at han ble overrasket over noen av funnene.

– For egen del overrasker det meg det med de store konsernene. Jeg opplever ikke dette. Man kan kjenne på spennet mellom å være reportasjeleder og toppleder, men jeg opplever å være veldig involvert i prosessene i Schibsted, sa Hjertenes.

Ting var ikke nødvendigvis bedre før, mener Amedia-direktør Anders Opdahl. Her sammen med BT-redaktør Øyulf Hjertenes og redaktør i Utdanning, Kaja Mejlbo. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Ting var ikke nødvendigvis bedre før, mener Amedia-direktør Anders Opdahl. Her sammen med BT-redaktør Øyulf Hjertenes og redaktør i Utdanning, Kaja Mejlbo. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

– For å være en redaktør for framtiden er det opplagt at man må henge med på utviklingen, samtidig er det få av oss forunt å være gode på alt. Vi må være redaktører først og fremst, og vi må også beherske de andre tingene, men vi kan ikke være best på alt.

Tidligere sjefredaktør i Nordlys, nå konserndirektør i Amedia, Anders Opdahl, la til at det er ikke noe nytt fenomen at man i små redaksjoner føler at det til tider er lang avstand til de beslutningene som må tas for fellesskapet.

– Å involvere 73 mediehus er ikke lett, men det er noe vi etterstreber i Amedia, sa Opdahl - og trakk fram at man har jobbet systematisk med å bedre kommunikasjonen internt i konsernet.

– Jeg tror det var verre før, sa Opdahl.

Hele rapporten kan lastes ned fra nettsiden til Norsk Redaktørforening