Er Bjørgulv Braanen i ferd med å dreie Klassekampen bort fra den brede profilen som har bidratt til å doble opplaget siden han overtok som ansvarlig redaktør i 2002? På Facebook og Twitter har moderate venstreorienterte observatører uttrykt bekymring for suksessavisen. De mener å se en trend i retning Klassekampens røtter, tilbake til en mer radikal og dogmatisk partilinje.
Braanen kritiseres også fra motsatt hold, og har samtidig store interne utfordringer. En rekke nøkkelpersoner som har bidratt til avisens redaksjonelle bredde har sagt opp, og det er sterke reaksjoner på at redaktøren har strammet inn de politiske journalistenes uavhengighet.
Advarer
Politisk journalist Hans Petter Sjøli og kronikk- og debattredaktør Hilde Reinertsen slutter i Klassekampen i dag, fredag 30. april. Også to av vaktsjefene har sagt opp. Kritikerne advarer mot å erstatte dem med folk som har mer erfaring fra Rød Ungdom, RV og Rødt enn fra journalistikk.
Det ferskeste eksempelet er tidligere Rød ungdom-leder Mimir Kristjansson, som er ansatt i et fire måneders journalistvikariat.
I forbindelse med utlysningen av Sjølis stilling bestemte Braanen seg for å endre den politiske avdelingens autonomi. Fra nå av utgjør de tre politiske medarbeiderne, blant dem politisk redaktør Anders Horn, en gruppe underlagt nyhetsavdelingen.
Etter det Journalisten erfarer er Horn svært lite fornøyd med avgjørelsen. Redaksjonsklubben har protestert mot at den ikke ble involvert, men tidene med flertallsavgjørelser på allmøter er over også i Klassekampen.
– Sammenslåingen av politikk- og nyhetsavdelingene har ikke vært godt nok forankret, sier klubbleder Åse Brandvold.
Horn er sykmeldt og ønsker ikke å uttale seg om saken. Sykmeldingen skal ikke ha sammenheng med den interne uenigheten.
Dobbeltpress
Brandvold har ikke oppfattet at den redaksjonelle profilen eller rekrutteringspolitikken er problematisk for redaksjonen.
– Dette har ikke vært tatt opp som temaer i klubben, sier hun.
Gamle AKP-ere synes derimot at det ville være stor stas hvis Klassekampen satser mindre på journalistikk rundt det politiske spillet (se undersak). Fra høyre kritiseres Braanen for å lede avisen klart til venstre. Samfunnsdebattantene Jon Hustad og Frank Rossavik, henholdsvis Dag og Tid-journalist og samfunnsredaktør i Morgenbladet, mener at Braanen er i ferd med å gjøre Klassekampen mindre attraktiv for mange lesere.
Hustad sier at selv den mest hardhudede redaktør vil bli preget av kritikken fra venstredogmatikere i og utenfor Klassekampen.
– Braanen er helt avgjørende for Klassekampens suksess, men det er grenser for hvor lenge et menneske kan stå imot slikt press. Den harde kjernen holder ut, mens Klassekampen mister de gode, alternative journalistene.
– Forutsigbar
Hustad oppfatter at Klassekampen i stor grad er tilbake til forutsigbar menighetsbladjournalistikk for partiet Rødt.
– De bruker tradisjonelle partikilder som lege Mads Gilbert og professor i sosialmedisin Bjørgulf Claussen. Resultatet er at nyhetsdekningen er blitt mer sekterisk og tradisjonell. Nå er det nok å se på overskriftene, så vet man hva som står i saker om lokalsykehus og industripolitikk.
Fagforbundet, der Davidsen er leder, er Klassekampens fjerde største eier, med 13 prosent av aksjene.
– Innholdet i Klassekampen er veldig tilpasset Davidsen, som i praktisk politikk ligger veldig nær partiet Rødt. Hvis man ikke visste bedre skulle man tro at avisa var redigert av Davidsen, sier Hustad.
Han mener at Klassekampen uansett vil være en verdifull og interessant avis, selv om den blir rødere.
– Men den vil få problemer med å nå like bredt ut og vokse videre, blant lesere med bakgrunn på høyresiden i SV, i Ap og blant andre som er allment interessert i avisen.
Mot og vilje
Både Hustad og Rossavik mener venstredreiningen også kan avleses i rekrutteringen av journalister. Rossavik understreker at Mimir Kristjansson er både kunnskapsrik og dyktig, men at bakgrunnen hans forsterker inntrykket.
– Det er virkelig synd at Sjøli slutter, for han har vist mot og vilje til å gå på tvers av de tradisjonelle synspunktene.
Bjørgulv Braanen ble i mars kåret til Årets redaktør av Oslo Redaktørforening. Han fikk prisen for sitt arbeid med på å forme avisen til en opplagsvinner. Samtidig ble Rossavik kåret til årets meningsbærer, for «å ha ivaretatt den klassiske redaktørrollen som meningsbærer og garantist for meningsmangfold.» Rossavik skriver for tiden bok om Sosialistisk Folkeparti og SV.
SV-avis
– Jeg har ikke noe empiri å vise til. Men ett av mine inntrykk som abonnent er at Braanen tidligere viste mer mot til å utfordre sine egne i Rødt og partiets omgivelser, for eksempel i regjeringsdebatten. Et stykke på vei var Klassekampen også blitt en SV-avis. Nå mener jeg å se at redaksjonen i økende grad velger kilder hos Rødt eller folk med tilknytning til det miljøet avisen sogner til.
– Kjenner du til SV-folk som er frustrert over Klassekampen i dag?
– Nei, jeg har ikke diskutert dette direkte med folk, utover noen meldinger på Facebook og Twitter, sier Rossavik.
Les intervju på journalisten.no med Alf Skjeseth, som skriver bok om Klassekampen: – Merkelig kritikk.
