Dag Idar Tryggestad er bekymret for konsekvensene av at journalister sliter med å skille mellom jobb og fritid.

Journalistundersøkelsen

Journalister føler seg forpliktet til å svare på henvendelser utenfor arbeidstid

– Ledere og tillitsvalgte har et ansvar for å sette grenser, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Vi kan ikke akseptere massive brudd på arbeidsmiljøloven fordi jobben er så gøy.

Det sier leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, om at norske journalister sliter med å skille mellom arbeid og fritid. Det kommer nemlig frem i Journalistundersøkelsen 2022

Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met, og har kartlagt arbeidsmiljø for norske journalister. Blant temaene som er blitt behandlet i undersøkelsen er omfanget av seksuell trakassering i mediebransjen, sjikane og trakassering av journalister, og hvor mye arbeid journalister gjør utenfor arbeidstid.

Dette er en oppfølging av samme undersøkelse gjort i 2012.

Føler seg forpliktet

I undersøkelsen kommer det blant annet frem at nesten tre fjerdedeler av NJs medlemmer føler seg helt eller delvis forpliktet til å svare på jobbrelaterte henvendelser utenom arbeidstid.

Sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i 2012, er det nå også flere som rapporterer at de jobber mer enn 49 timer i uka. I 2012 var det bare fire prosent som sa de jobbet mer enn 49 timer i uka, mens tallet nå har steget til 9 prosent.

– Det som er bekymringsfullt er tidspresset mange journalister opplever, og at det er en betydelig del av gratisarbeid, sier Tryggestad til Journalisten.

Samtidig sier nesten 70 prosent av respondentene at de sjelden eller aldri gjør seg utilgjengelige for henvendelser fra jobben, og antallet journalister som synes det er vanskelig å skille mellom arbeid og fritid er fortsatt den samme som for ti år siden.

– Risikerer flere syke

Det er veldig mange journalister som i undersøkelsen uttrykker at de ikke har et klart skille mellom jobb og privatliv, og som opplever at det ikke er rom for et slikt skille, sier Tryggestad.

Han er også bekymret for den langsiktige effekten av journalister som jobber mye gratis, selv om bransjen alltid har jobbet mye.

– Journalister kan ikke alltid planlegge arbeidsdagen sin fordi det mange steder er hendelsesstyrt. Jeg tror nok også at dette har blitt forsterket ved at man nå også har mindre mediehus som har lange åpningstider, sier han.

Man er nødt til å levere på mange kanaler og i ulike plattformer, og det er en etablert forventning i bransjen at man skal følge godt med, også utenfor arbeidstid.

– Denne undersøkelsen synes jeg også arbeidsgiversiden skal merke seg, og at det settes inn tiltak. På sikt risikerer man at flere blir syke, men kanskje vel så viktig er det ikke noe godt rekrutteringsgrunnlag til bransjen, når man ønsker at unge skal velge verdens beste yrke.

– Ikke bærekraftig

Inngangsbilletten til bransjen kan ikke være at man må gi avkall på privatliv og fritid, eller daglig måtte jobbe til man har blodsmak i kjeften, sier Tryggestad.

– Vi må klare å finne en balanse mellom ambisjonsnivå og ressurstilgangen, slik at det kan være et levelig yrke over tid.

I en tid der man diskuterer medieøkonomi og ressursbruk, er det viktig at man tar tak nå, mener NJ-lederen. Selv om flere medier går bra har mange skåret ressursbruket til beinet, og hverdagen i en del mediehus er veldig hektisk.

– Det tror jeg ikke er bærekraftig på sikt.

– Må sette grenser

På spørsmål om pålogget-heten og bruk av fritid kan være et uttrykk for interesse for faget blant norske journalister, svarer Tryggestad at journalister nok ikke er så flinke til å begrense seg. Men da har ledere og tillitsvalgte et ansvar for å sette grenser, mener han.

– Vi kan ikke akseptere massive brudd på arbeidsmiljøloven fordi jobben er så gøy.

Mediebransjen må forholde seg til spillereglene som er der, og som er der av en grunn, sier Tryggestad. Han mener det er god dekning i forskning som viser hva som skjer hvis en tøyer strikken over tid, selv om det kanskje er en kortsiktig gevinst ved å ha folk på til enhver tid.

– Men gevinsten på lang sikt bør en bekymre seg over. Dette har jo endret seg veldig de siste 10 årene ved at man nå er tilgjengelig til alle døgnets tider.

Det er blitt mye verre og vanskeligere å logge av når smarttelefonen alltid er tilgjengelig, sier han.

– Så det krever både disiplin for den enkelte, men også at lederne er tydelig på hva de forventer og gir tydelig beskjed om at det er faktisk lov å ha fri, avslutter Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS