En tredjedel av norske journalister utsatt for hets, trakassering eller sjikane

Norsk Journalistlag (NJ) har på nytt kartlagt arbeidsmiljø for norske journalister i Journalistundersøkelsen 2022. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met.

Blant temaene som er blitt behandlet i undersøkelsen er omfanget av seksuell trakassering i mediebransjen, sjikane og trakassering av journalister, og hvor mye arbeid journalister gjør utenfor arbeidstid.

Dette er en oppfølging av samme undersøkelse gjort i 2012.

Verst for utenriks

Blant NJs medlemmer er det en tredjedel som opplever at de er blitt utsatt for sjikane, hets, krenkelser eller trakassering fra kilder, intervjuobjekter eller publikum det siste året.

NRK-tall: Program-ledere mest utsatt for trakassering, trusler og uønsket oppmerksomhet

Den yrkesgruppen der flest har rapportert om at de er opplevd slike hendelser, er journalister og reportere med hele 36 prosent. Men tallene for både fotografer, vaktsjefer og reportasjeledere ligger på over 30 prosent.

Det er ansatte som jobber med utenriks som slår verst ut i undersøkelsen, der 64 prosent rapporterer om sjikane, hets, krenkelser eller trakassering, mens hele 28 prosent er blitt utsatt for trusler det siste året.

Vedvarende problem

Da Ytringsfrihetskommisjonen la frem sin rapport i august gikk den langt i å friskmelde ytringsklimaet i Norge, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til Journalisten.

NJ var umiddelbart skeptisk til den konklusjonen på bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og journalister.

– Undersøkelsen bekrefter det vi trodde, og at det riktige bildet er at dette åpenbart er et problem i vår bransje.

De som er særlig utsatt er minoriteter, sier Tryggestad, selv om tallgrunnlaget i undersøkelsen er lite. Journalister med flerkulturell bakgrunn opplever mye hets, og gjerne psykisk press fra egne miljøer, sier han.

– De opplever at det er store forventninger til at de skal stille opp for sine egne, og at de ikke skal skrive kritisk.

Sjikane og trusler må tas på alvor i mediene, sier Tryggestad, som mener undersøkelsen viser at problemet er vedvarende. Hver for seg er kanskje ikke hver eneste hetsende eller sjikanerende henvendelse så alvorlig, men i sum tror Tryggestad det blir veldig mye.

Han mener redaksjonene må diskutere og ha beredskap for takle dette.

– Det er ting redaksjonene burde snakke om. Trykket kan bli massivt når man ofte får tilbakemeldinger på at man er udugelig, at man står i ledtog med noen eller at man er politisk vridd.

Han tror trakassering over tid kan bidra til at journalister kanskje velger bort saker og temaer som bør belyses.

– Dette vet jeg litt av egen erfaring med kollegaer som har sagt at det er temaer de ikke har lyst til å jobbe med fordi det er så konfliktfylt at de ikke orker, sier NJ-lederen.

Flest på epost og sms

Det er også yrkesgruppen journalister og reportere der flest svarer at de har mottatt trusler.

Femten prosent svarer at de har blitt utsatt for minst én trussel fra kilder eller publikum det siste året. Blant NJs medlemmer totalt er andelen 12 prosent.

Kanskje litt overraskende er det at de vanligste kanalene å bli sjikanert eller truet fra er epost, tekstmelding eller via brev.

Blant dem som er blitt truet eller sjikanert, svarer 60 prosent at det var på epost, tekstmelding eller via brev. Andelen fra kommentarfelt og sosiale medier var henholdsvis 42 og 43 prosent.

Kun 0,45 prosent hadde blitt utsatt for vold fra publikum eller kilder i løpet av det siste året.

Når det kommer til egenskaper ved journalisten som var årsak til sjikane, trusler eller trakassering, svarer 77 prosent at det var rollen som journalist.

41 prosent svarer at det går på journalistisk sak og ikke person.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Sterk økning i andelen som varsler om seksuell trakassering i mediebransjen