NJ-kritikk mot Ytringsfrihets-kommisjonen: «Alvorlig mangel ved rapporten»

På sensommeren i fjor overleverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning av rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn.

I departementets mandat ble kommisjonen bedt om å vurdere tiltak for å ivareta sikkerheten til norske journalister. Kommisjonen ble også bedt om å vurdere hvilke konsekvenser trakassering, trusler og vold kan ha for hvordan mediene får ivareta sin funksjon som vaktbikkje.

Kommisjonen ble spesifikt bedt om å vurdere i hvilken grad trusler og hets kan føre til selvsensur.

Under høringsrunden har Norsk Journalistlag (NJ) stilt seg kritisk til kommisjonens syn på trusler mot journalister.

NJ mener Ytringsfrihetskommisjonen nærmest har sett fullstendig bort fra at det er noen journalister, særlig de med minoritetsbakgrunn eller de som dekker polariserte temaer, som utsettes for svært mye trakassering og trusler.

Bekymret for selvsensur

NJ kartla for første gang trakassering, trusler og vold mot journalister i 2012, og deretter i 2014. Høsten 2022 ble temaene igjen kartlagt gjennom arbeidsmiljøundersøkelsen blant medlemmene.

Ytringsfrihetskommisjonen slår i sin utredning fast at resultatene fra de ulike undersøkelsene ikke gir grunn til bekymring for selvsensur blant journalister.

Hvert fjerde NJ-medlem sier kritiske synspunkter på jobben møtes med uvilje fra leder

Det er ikke NJ enig i.

Undersøkelsene viser at nesten fire av ti journalister som har opplevd trakassering, trusler eller vold har hatt minst en selvsensur-reaksjon som konsekvens.

Det innebærer blant annet at saker og vinklinger droppes, at medieprofiler unngår debatter, og at minoritetsjournalister forsvinner fra offentligheten.

«Undersøkelsene NJ har gjort viser at journalister flest tåler mye trakassering før det går på helsa løs. Men når omfanget passerer et visst nivå blir det nok, med selvsensur og/eller at journalisten bytter redaksjon eller yrke, som konsekvens», skriver NJ i høringssvaret.

– Alvorlig mangel

NJs arbeid med trakassering og trusler mot journalister viser at redaksjonelle medarbeidere med dobbel identitet er spesielt utsatt for trakassering og trusler. Med dobbel identitet menes norske journalister som, for eksempel, har samiske røtter eller etnisk tilhørighet utenfor Europa.

Undersøkelsen NJ gjennomførte høsten 2022 viser at journalister med urfolksbakgrunn, som samer, trakasseres dobbelt så ofte som andre norske journalister.

NRK-journalisten opplever hets fra andre norsk-pakistanere

Den viser også at sannsynligheten for å bli utsatt for trusler er fire ganger så stor blant journalister med røtter utenfor Europa, sammenliknet med etnisk norske kolleger.

I høringssvaret til Ytringfrihetskommisjonen trekker NJ inn historien til VG-kommentator Shazia Majid. Krysspresset fra det pakistanske miljøet og det norske publikummet resulterte i at hun sluttet å skrive kommentarer i 2016, og ble langvarig sykemeldt.

«Dette er en alvorlig mangel ved rapporten, ettersom mandatet til kommisjonen nettopp var å kartlegge og å fremme forslag om tiltak som vil bidra til ytringsfriheten til personer og grupper som de nevnte kvinnene er eksempler på», skriver NJ.

Tilliten til rettssystemet

NJs undersøkelse fra 2014 viste at bare rundt 20 prosent av anmeldelser om trusler mot journalister resulterte i tiltale. De aller fleste sakene ble henlagt av politiet.

I 2021 gjennomførte NJ en ny undersøkelse som viste at lite hadde endret seg. Av anmeldelsene fra 2018 til 2021 som NJ fikk inn data for, hadde bare 19 prosent resultert i tiltale.

Hun ble truet på jobb:
– Gikk inn på kjøkkenet og fant en lang saks

Kommisjonen gir derimot uttrykk for tillit til at dagens rettspleie fungerer tilfredsstillende på dette området:

«Det forsterkede vernet mediene har gjennom rettspraksis og føringen fra Riksadvokaten, gir etter kommisjonens vurdering tilstrekkelig vern, gitt dagens trusselbilde mot journalister», skriver Ytringsfrihetskommisjonen i utredningen.

Siden 2012 har Riksadvokaten gitt trusler og vold mot journalister prioritet i sine årlige rundskriv til politi og påtalemyndighet.

I lys av at disse sakene skal ha prioritet, ber NJ om at Ytringsfrihetskommisjonen undersøker dette nærmere.

«Det sier seg selv at tilliten til rettssystemet og viljen til å bruke ressurser på anmeldelser står i fare når redaksjonene opplever at de aller fleste anmeldelser blir henlagt», skriver NJ i høringssvaret.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

– Minoriteter er mest utsatt