– Dekningen av en sak blir helt annerledes hvis en norsk journalist skal skrive om det samiske samfunnet

Det er fem år siden det begynte noen på den samiske journalistutdanningen i Kautokeino. I høst tar de inn et nytt kull med fem studenter på bachelorutdanningen på den samiske høgskolen (Sámi allaskuvla).

– Denne utdanningen er veldig viktig for å få journalister med samisk kompetanse i pressen. Disse journalistene kan formidle historier både til og fra det samiske samfunnet, sier høgskolelektor Liv Inger Somby.

Hun forteller at utdanningen har fornyet seg siden sist, og at de legger vekt på sosiale medier og video. Studentene får også undervisning i samisk språk og hvordan de som journalister bør dekke saker om urbefolkning.

Det meste av undervisningen foregår på samisk.

– Vi lærer dem at det er viktig å gjøre god research, slik at de forstår de kulturelle kodene når de skal intervjue folk i et urbefolkningssamfunn, sier Somby.

• LES OGSÅ: NRK får kritikk for lite nynorsk og samisk

Viktig med tillit

– Hvis man kjenner til språk og kultur, vil det også bli lettere å få tilgang i miljøet, sier hun, og trekker fram VGs avsløringer om en rekke overgrep i Tysfjord, som blant annet ble dekket av den samiske journalisten Kenneth Hætta.

Hun mener denne saken er et godt eksempel på at kulturell kompetanse er viktig for å få tilgang til et lite samfunn. VG avdekket en rekke seksuelle overgrep over flere tiår i kommunen Tysfjord i Nordland, der en del av innbyggerne er samiske.

– Det handler mye om å bygge tillit. Når de hadde en samisk journalist ute i feltet, ble det kvalitetsjournalistikk, sier Somby.

– Jeg tror dekningen av en sak blir helt annerledes hvis en norsk journalist, med sine norske briller, skal skrive om det samiske samfunnet, kontra en ikke-samisk journalist, fortsetter hun.

Både lokal og internasjonal

– Det er veldig bra at utdanningen kommer i gang igjen. Det er viktig for samiske medier å løfte kompetansen, og at utdanningen følger med i tiden ved å undervise i for eksempel sosiale medier, sier Jan Rune Måsø, som er reportasjeleder i NRK Sapmi.

Han har tidligere vært nyhetsredaktør samme sted, og har jobbet i andre samiske medier tidligere, i tillegg til VG, TV 2 og NRK Dagsnytt.

– Det er behov i dag for å løfte kompetansen til samiske journalister til å være både lokal, nasjonal og internasjonal, sier han.

Han mener dette er viktig fordi historier om urfolk over hele verden er tilsynelatende like.

– Det knyttet til rettigheter til land og vann, tap av språk og helse, eller fellesbenevnelsen og ordet undertrykkelse, fortsetter han.

– Demokratisk problem

Måsø mener det er viktig for demokratiet at samiske journalister og redaksjoner ikke er underrepresentert.

– I Sameland er det veldig få medier i forhold til resten av landet. Dette er et demokratisk problem, og det er derfor viktig å styrke den samiske journalistikken, sier han.

LES OGSÅ:

Å lage Tysfjord-saken var ikke gitt for Kenneth Hætta. Vennene spurte om han var sikker på om han ville gjøre dette

Måsø er klar på at samiske journalister har en litt annen rolle enn journalistkollegaene som ikke er samisk.

– Vi har det samme samfunnsoppdrag som andre journalister, men vi har i tillegg et ansvar for å ta vare på og bygge opp samisk språk og kultur, sier han.

– Dette betyr selvsagt ikke at vi ikke kan være kritiske, legger han til.

Den samiske høgskolen tilbyr også et internasjonalt masterprogram i urfolksjournalistikk. Siden 2015 har de hatt masterstudenter fra forskjellige urbefolkningsgrupper. I år har de åtte studenter, som kommer fra Hawaii, Grønnland, Ecuador, Finland og Sapmi. De har tidligere hatt studenter fra Kenya og Brasil.

• LES OGSÅ: Mener netthets rammer samers ytringsfrihet