– Skjønner ikke Aftenposten

Johannes Wahlström (29) var kontaktleddet da Sveriges Television, Aftonbladet og Svenska Dagbladet fikk tilgang til deler av WikiLeaks’ enorme diplomatlekkasje. Han har samarbeidet med VG om noen av deres artikler. Frilanseren er sønn av den svært omstridte skribenten Israel Shamir, og kritikere antyder at han har en politisk agenda.

Selv sier den svenske journalisten at han har opptrådt slik alle frilansere med tilgang på det oppsiktsvekkende materialet ville gjort. Han har delt det med interesserte redaksjoner og tatt oppdrag for dem underveis. – Jeg har ikke solgt en database, sier Wahlström til Journalisten.

Kritiserer sololøp

Da Wahlström møtte Julian Assange i England tirsdag, fikk han bestemt inntrykk av at Aftenposten melder tilbake til WikiLeaks når avisa har gransket og publisert diplomatrapporter etter å ha omtalt innholdet redaksjonelt. Det avviser Hilde Haugsgjerd.

– Å snakke om et partnerskap mellom WikiLeaks og Aftenposten er kanskje rett, kanskje urett. Hvis man har materialet, er man på en måte en partner, mener Wahlström.

– Men har Aftenposten forpliktelser overfor WikiLeaks?

– Nei, klart ikke. Men jeg må tilstå at jeg ikke ser gevinsten ved avisas sololøp. Pressefrihetens rammer er ulike fra land til land, og ikke perfekte noe sted. Jeg blir ofte kontaktet av journalister i andre land som av politiske grunner ikke får publisert viktig materiale. De spør om WikiLeaks kan bidra og om jeg kan formidle kontakt.

Ryggdekning

– Husk at bildene fra Abu Ghraib fantes i flere amerikanske redaksjoner før de ble publisert. Washington Post hadde videoen av helikopterangrepet i Bagdad i halvannet år. Det dreier seg om politiske og juridiske hindre i de enkelte land. WikiLeaks styrker muligheten for at informasjon kommer ut. Jeg synes vi bør etterstrebe større samarbeid mellom medier over landegrensene, publisere mer råmateriale og være mindre opptatt av eksklusivitet.

– Aftenposten samarbeider med aviser i flere andre europeiske land om dokumentene i Wikileaks-lekkasjen. Slik bidrar vi til at journalister med ståsted i ulike nasjoner kan søke i dokumentene og bruke materialet journalistisk i sine land. Men på grunn av ulike former for sikkerhetsrisiko knyttet til ”Cablegate”, gir vi ikke fra oss telegrammene, sier Haugsgjerd.

Wahlström spør om Aftenposten ville følt seg like fri til å publisere den fortrolige diplomatposten hvis avisa hadde hatt de 250.000 telegrammene helt alene.

– På meg virker det mer som et PR-grep når avisa ikke vil samvirke med WikiLeaks.

Ikke kilden

I Norge har det vært spekulert i om Wahlström var kilden da Aftenposten fikk tilgang på hele databasen. Det benekter han selv, og flere andre kilder støtter hans framstilling på det punktet.

29-åringen gjentar at han har hatt tilgang på hele Cablegate, som den åpnede diplomatposten også kalles. Dette fortalte han også Morgenbladet før jul. Hans overenskomst med Assange gjaldt imidlertid rapportene fra USAs ambassade i Stockholm, og materiale som har direkte tilknytning til disse. Verken Svenska Dagbladet eller Aftonbladet har tilsynelatende sett resten av lekkasjen, det samme gjelder SVT og VG.

Ifølge bladet Vanity Fair fikk den britiske frilanseren Heather Brooke hele diplomatlekkasjen fra en utbryter fra varslerorganisasjonen.

Til Journalisten sier Wahlström at han tror personangrepene ikke bare har til hensikt å ramme hans omdømme, men også kan ha til hensikt å diskreditere WikiLeaks.

Johannes Wahlström deltar neste uke på pubmøte i regi av Bergen Journalistlag, der han vil fortelle om sin befatning med den store diplomatilekkasjen. Mer om møtet her.