Alternative Für Deutschland vokser på meningsmålingene, men er langt unna å overta kanslermakten i Tyskland. Foto: Flickr.com/Creative Commons/Metropollco.org
Alternative Für Deutschland vokser på meningsmålingene, men er langt unna å overta kanslermakten i Tyskland. Foto: Flickr.com/Creative Commons/Metropollco.org

Mange lurer på Aftenpostens kildegrunnlag

KOMMENTAR: Ubegrunnet alarmistisk om tysk ytre-høyre-fremgang, skriver Doremus.

Publisert Sist oppdatert

For en måned siden brakte Aftenposten et lengre intervju med rasismeforsker Kathleen Blee, der hennes forskningsresultater relateres til fremveksten av høyrepopulistiske bevegelser i Europa. Journalisten nevner at Front National er blitt et av Frankrikes største partier, og fortsetter:

I Tyskland lurer mange på om den neste forbundskansleren [altså tilsvarende vår statsminister, min anm.] vil komme fra [det] immigrantfiendtlige partiet Alternative for Germany – og dét knappe 70 år siden andre verdenskrig.

Det oppgis imidlertid ingen som helst kilde til denne dramatiske og alarmistiske påstanden.

Denne kommentaren er også publisert på Doremus’ blogg

AfD fikk 4,7 % ved siste parlamentsvalg i 2013 – noe som betydde at de endte knepent under sperregrensen og ikke har noen plasser i det sittende parlamentet. Deres beste valgresultat på delstatsnivå har vært 12,2% i delstatsvalget i Brandenburg i 2014, mens oppslutningen i vest-tyske delstatsvalg har ligget på omtrent halvparten av dette.

Se andre saker om Aftenposten fra Journalisten

AfD har ikke overraskende fått et oppsving på målingene i kjølvannet av høstens flyktningkrise, og på en måling tatt opp bare et par dager før Aftenpostens artikkel får de 9% på landsbasis. Men dette er fortsatt bare nok til delt fjerdeplass blant partiene – og med henholdsvis 28 og 36 prosent til storkoalisjonspartnerne SPD og CDU, er AfD milevidt unna å ha noen som helst direkte politisk innflytelse (og selvsagt enda lenger unna å kunne få selve forbundskansleren).

Etter terrorangrepene i Paris i midten av november har AfD styrket seg ytterligere på målingene, og på en måling foretatt samme helg som terroren rammet brøt de en symbolsk barriere ved å bli tredje største parti med 10,5%. Men selv om disse tallene (eller enda noe høyere tall) skulle realisere seg i nasjonale valg, er ideen om at de er i nærheten av å få kanslerposten totalt løsrevet fra realitetene.

Etter påpekning fra undertegnede tok da også Aftenposten og endret artikkelen (og fikset i samme slengen uvanen med at norske artikler bruker den engelske betegnelsen på f.eks. tyske organisjoner), slik at det nå står:

I Tyskland har det immigrantfiendtlige partiet Alternative für Deutschland (Alternativ for Tyskland) opplevd fremgang – og dét knappe 70 år siden andre verdenskrig.

På spørsmål om hvor den opprinnelige påstanden egentlig kom fra, svarer journalisten (som også tar selvkritikk for å ikke ha inkludert kilden til å begynne med) at «Påstanden hentet jeg fra en britisk aviskommentar som tok for seg AfDs økende fremgang på meningsmålingene«, men at «Jeg finner dessverre ikke [denne] kommentaren [igjen]«.

I sommer hadde Dagsavisen sett seg såpass lei på Aftenpostens gjentatte artikler som bygger på at «stadig flere…» at de trykket følgende minileder:

Vi har lagt merke til at stadig flere saker i Aftenposten hevder at stadig flere gjør ditt eller datt, uten at dettte belegges med tall. Denne påstanden kan Dagsavisen selvfølgelig ikke belegge med tall, så dere får bare stole på oss.

Men å bruke én britisk aviskommentar som kilde på at «mange [tyskere] lurer på» en tvers gjennom virkelighetsfjern problemstilling, fremstår som i overkant tynt selv i denne konteksten – uansett om kilden hadde vært lenket eller ikke.

Interessert i medienyheter? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 
Powered by Labrador CMS